Stadig flere bedrifter og kommuner innfører røykfri arbeidstid
I Sverige er nå de fleste kommunene røykfrie.
http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article5759686.ece
http://tobaksfakta.se/tema/rokfri-arbetstid/
http://tobaksfakta.se/bibliotek/karnfragor/rokfri-arbetstid-i-kommunerna-lan-for-lan/
Røykfri arbeidstid - det normale
Nå har de fleste svenske kommuner røykfri arbeidstid.
Forskning og erfaring rundt om i verden viser at røykfri arbeidstid er viktig vern mot tobakk.
Røykfritt miljø er god hjelp til røykeslutt,
og til at ikke nye unge begynner å røyke.
Kommunene har stor betydning i vernet mot tobakk
Røykfri arbeidstid gir de ansatte bedre helse.
Kommunene fungerer som forbilder for lokale bedrifter,
og de kommuneansatte er gode rollemodeller for befolkningen.
I tillegg til miljøhensyn, har økonomi, kostnadene for alle røykepauser, stor betydning. En beregning som Statens folkhälsoinstitut gjorde i 2009 viste at kommunene ville spare 2.6 milliarder kr. per år dersom alle hadde røykfri arbeidstid.
I tillegg kommer kostnadene ved produksjonstap på grunn av tobakksrelaterte sykdommer.
http://www.mynewsdesk.com/se/tankesmedjan-tobaksfakta/news/roekfri-arbetstid-i-200-kommuner-74075
http://tobaksfakta.se/nyheter/rokfri-arbetstid-i-200-kommuner/
Røykfri arbeidstid - det normale
http://www.newswire.no/?melding=10126
http://www.an.no/nyheter/article6153298.ece
http://www.dinside.no/899189/kan-nekte-deg-aa-royke-paa-jobben
Kommentar:
Bedre miljø for alle
Røykfri arbeidstid er i ferd med å bli det normale i mange land.
Røykfri arbeidstid innføres i stadig flere virksomheter, og er innført i de fleste svenske kommuner, og en rekke kommuner i Norge.
Røykfri arbeidstid er særlig viktig der de ansatte har nær kontakt med andre mennesker - medarbeidere, pasienter, barn, elever/studenter - p.g.a. os/giftbelegg på hud/hår/klær (Third Hand Smoke) - som rammer andre p.g.a. astma/allergi o.l.
Tobakksrøyk er skadelig selv i lave konsentrasjoner og i korte tidsrom, og kan utløse akutte astma-anfall, angina, hjerteinfarkt og hjerneslag.
Enhver kontakt med tobakksrøyk er skadelig
(Helsemyndighetene, USA)
De aller fleste røykere ønsker å slutte, røykfri arbeidstid er en viktig hjelp.
Dessverre er det problemer med tobakksrøyk mange steder, der det også er et sosialt røykepress - røyking som "legitim" sosial pause.
Røykerom, røykebokser o.l. fungerer i praksis dårlig og fører til forurensing, som rammer alle. Det samme gjelder røyking utenfor inngangsdører, vinduer o.l.
Alternativ pausekultur gjerne med fysisk aktivitet, strekkeøvelser, pausegym, trappegåing, enkle apparater/rom - er viktige tiltak - som også klart gir bedre velvære, helse, hjerneaktivitet, arbeidsevne.
Mer informasjon på våre nettsider, bl.a.:
Aktuelt arbeidsplass http://www.roykfritt.no/Aktuelt_arbeidsplass.html
Røykeboks http://www.roykfritt.no/Røykebokser.html
Fri: http://www.roykfritt.no/Fri.html
Nye tobakkslover gir raske helsegevinster
Når nye, virkningsfulle tobakkslover innføres har de omgående en positiv effekt på folkehelsen. Det er sterke bevis for det i mange land som har innført lover om røykfrie miljøer.
Professor Stanton Glantz, velkjent tobakksekspert på California-universitetet i San Francisco, oppsummerer i tidsskriftet The Lancet de raske helseresultatene som effektive tobakkslover har gitt. Han vender opp ned på den seiglivete forestillingen om at det tar mange år før restriksjoner mot tobakk gir målbare resultater.
Røykfrie serveringssteder har straks hatt positiv effekt på serveringspersonalets luftveier.
Mindre passiv røyking har ført til færre sykehusinnleggelser p.g.a. astma.
De samfunnsmessige gevinster er store.
http://tobaksfakta.se/bibliotek/publicerat/nya-tobakslagar-ger-snabba-halsovinster/
http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(11)60615-6/fulltext?_eventId=login
Lovvern gir stor miljø-forbedring
- det viser nye og tidligere undersøkelser
http://www.themorningsun.com/articles/2011/10/09/opinion/srv0000014416076.txt?viewmode=fullstory
Røykfrie serveringssteder bra for de ansatte
Røykfrie serveringsteder har ført til at ansatte ved serveringssteder rapporterer færre symptomer fra luftveiene, viser en ny undersøkelse fra STAMI.
http://www.stami.no/roykeforbud-pa-serveringssteder-og-luftveissymptomer-blant-ansatte
http://www.magasinett.org/arbeidsmilj_/article5792532.ece
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/roykfritt-ga-farre-plager/
Røykfri ansettelse - bedre miljø og helse for alle
Lefdal-kjeden satser på miljø og helse.
Dette markeres tydelig når de søker etter nye medarbeidere.
– Vi mener at det å være en røykfri arbeidsplass gir en god helseeffekt, sier kjededirektøren.
Det avgjørende er at AMU ønsket et bedre miljø.
Da røykfri arbeidsplass ble innført fikk de ansatte samtidig tilbud om røykeavvenningskurs, og nærmere 70 prosent klarte å slutte.
http://www.sb.no/nyheter/onsker-ikke-roykere-1.6745917
Friskvern på arbeidsplassen - god økonomi
Helseforetak med 40.000 ansatte satser sterkt på aktivt friskvern
Røykfri arbeidstid på sykehus - p.g.a. giftbelegg etter røyking
Giftbelegg etter røyking (tredjehåndsrøyk) rammer alle, små barn er særlig sårbare
http://www.montrealgazette.com/health/hospital+bans+third+hand+smoke/5506229/story.html
Tobakksfri helsetjeneste
Kvalitetssikring - Pasientene må vernes mot "Third Hand Smoke"
Røyk- og snusfritt fylke
Nordland fylkeskommune innfører tobakksfri arbeids- og skoletid
Nordland fylkesting vedtok 7. juni at alle fylkeskommunale enheter skal være tobakksfrie fra nyttår.
På tide med røyk-/tobakksfri arbeidstid i alle kommuner
I Sverige er det nå røykfri arbeidstid i over halvparten av landets 290 kommuner.
Nå er det viktig å få innført dette i alle kommuner. Det betyr mye for helse og vil frigjøre store midler tll annen kommunal virksomhet. Røyking koster samfunnet 30 milliarder pr. år.
http://tobaksfakta.se/bibliotek/publicerat/debatt-dags-for-rok-tobaksfri-arbetstid-i-alla-kommuner/
Finansanalytikere: Sverige røykfritt 2028
Amerikanske finansanalytikere fra finanskonsernet Citigroup regner med at alle i Sverige har stumpet røyken innen 2028. Tobakksindustrien i Europa, USA og Canada vil stagnere helt innen ca. 2020, for så å dø helt ut i løpet av ca.10 år. Ifølge rapporten er det ingen røykere igjen i Sverige i 2028.
http://www.expressen.se/halsa/1.2305516/sverige-spas-vara-rokfritt-2028
Røykfri arbeidsplass - tips
Planlegg fremdriften
Finn gjerne en egen måte å skape en røykfri arbeidsplass - ut fra egen kultur, arbeidsoppgaver og hverdag. Noen tommelfingelregler uansett foretak.
Sett en dato
Det viktigste er å sette en dato for når virksomheten skal bli røykfri. Dernest må man bestemme hva det skal innebære av tiltak. Disse tiltakene bør legges som brostein opp mot det endelige målet, slik at det ikke kommer som en overraskelse når dagen er der.
Et røykfritt miljø
Arbeidsdagen er ikke lik for alle ansatte, men felles tiltak kan virke samlende i en slik prosess. Tiltak kan være felles møter, røykesluttkurs, stenging av røykerom, oppslag, og aktiviteter med positive fortegn som en skidag eller gratis frukt i resepsjonen.
77 prosent, inkludert de som røyker, ønsker å ha det røykfritt på jobben. Det viser en undersøkelse gjort for Helsedirektoratet av Synovate. De fleste som røyker har også et ønske om å slutte å røyke.
Det er likevel viktig at alle ansatte blir sett og hørt, og at de som ønsker å slutte å røyke får tilbud om for eksempel røykesluttkurs og nikotinerstatningsprodukter.
Forslag til gjennomføring
1. Inviter til idédugnad om røykfri arbeidstid eller -sted. Ansattepresentanter, HMS og ledelse.
2. Sett en dato for når virksomheten skal bli røykfri. Legg opp til en god frist for å få flest mulig med.
3. Gi prosjektet en leder som har ansvar for gjennomføringen.
4. Utarbeid en plan med konkrete tiltak: husk både pisk og gulrot.
5. Hold de ansatte løpende informert og lytt til deres tilbakemeldinger.
6. Gjør noe hyggelig sammen.
7. Dagen er kommet. Steng røykerom og gjennomfør siste tiltak. Informer de ansatte og gratuler dem. Alle som ønsker det bør tilbys røykesluttkurs og nikotinplastre eller tyggegummi.
8. Oppfølging – hør hvordan det går.
9. Evaluer tiltaket etter noen måneder.
(Kilde: Helsedirektoratet )
Røykfri arbeidstid
Stadig flere virksomheter og kommuner innfører røykfri arbeidstid.
Her er en redegjørelse ved professor dr. juris Asbjørn Kjønstad.
RMN
Lov om vern mot tobakksskader gir en omfattende beskyttelse mot å bli utsatt for passiv røyking. Dertil kan røykeforbud nedlegges med hjemmel I eiendomsretten til bygninger, lokaler og transportmidler. Arbeidsgiverne har også en betydelig styringsrett overfor sine arbeidstakere. Men hvor langt rekker disse kompetansegrunnlagene?
Levanger kommune traff 3. desember 2003 vedtak om at kommunen skulle være en røykfri arbeidsplass: "Det blir ikke tillatt for arbeidstakere å røyke i arbeidstiden eller i kommunale bygg med tilhørende tomteareal."
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag opphevet vedtaket fordi hun fant at det var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8, som blant annet beskytter "rett til respekt for sitt privatliv". I sitt vedtak av 13. april 2004 uttalte fylkesmannen: "Retten til å røyke må I utgangspunktet anses å omfattes av retten til privatliv, og et forbud mot røyking vil være inngrep i denne rettigheten." Denne uttalelsen fikk betydelig oppmerksomhet, også utenfor Norges grenser.
Jeg er i hovedsak enig i kommunens offensive tolkning av hjemmelsgrunnlagene og uenig i fylkesmannens defensive tolkning:
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 nr. 1 gir individene rett til selv å råde over sitt privatliv uten innblanding utenfra. Man kan snakke om «privatsfæren», «privatlivets fred» og «privacy». Viktig er det at den enkelte skal kunne velge sin egen «livsstil», «utvikle sin egen personlighet», «have his own personal life as he chooses». Det ville da være nærliggende å anta at den enkelte selv skulle ha rett til å bestemme om han eller hun vil røyke tobakk.
Røyking av marihuana og hasj er forbudt i Norge, og det samme gjelder bruk av alle andre narkotiske stoffer. Selv de som er sterkt avhengige av slike stoffer, kan straffes ved besittelse og bruk av dem. Ingen har hevdet at det er en menneskerett å bruke narkotiske stoffer, og at norsk lovgivning på dette området er i strid med internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter.
Også når det gjelder alkoholholdige drikker, har vi viktige restriksjoner i norsk rett. Drikking på arbeidsstedet og/eller i arbeidstiden vil kunne være saklig oppsigelses- eller avskjedsgrunn. Helsepersonell, yrkessjåfører og andre kan ikke nyte alkohol og andre rusmidler I arbeidstiden. Det er ikke gjort unntak for alkoholikere og andre som er avhengige av rusmidler. Ingen har hevdet at det er en menneskerett å nyte rusmidler i arbeidstiden og/eller på arbeidsstedet.
Ved vurderingen av om det å røyke er en menneskerettighet, og hvor sterk den i tilfellet er, er det viktig å se en slik eventuell rett i sammenheng med (andre) menneskerettigheter.
Her vil jeg først nevne at retten til respekt for privatlivet ikke bare omfatter retten til valg av livsstil, men også retten til ikke å bli utsatt for forurensninger. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har benyttet artikkel 8 for å verne mot støy fra fly og lukt, lyd og forurensende gasser fra industriavfallsanlegg. Etter min mening må tobakksrøyk, som inneholder en rekke kreftfremkallende stoffer og en mengde andre stoffer som kan være mer eller mindre sjenerende, likestilles med støy, lukt og andre forurensninger.
For det andre er retten til helse beskyttet etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), som er en del av og overordnet norsk lov. Etter artikkel 12 har enhver rett til ”den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk". Retten til helse er en av de mest grunnleggende rettighetene, og tobakksrøyking er blant de mest
helseskadelige virksomheter.
For det tredje er retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø en viktig menneskerettighet. Jeg viser til ØSK artikkel 7 bokstav b om retten til trygge og sunne arbeidsforhold ("safe and healthy working conditions").
Dette svarer til arbeidsmiljølovens bestemmelser om at arbeidsgiveren plikter å sørge for at virksomheten blir innrettet slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig. Videre er det viktig at arbeidsgiverne plikter å tegne yrkesskadeforsikring som gir arbeidstakerne rett til erstatning på objektivt grunnlag ved yrkesskader og yrkessykdommer, jfr. Rt. 2000 s. 1614. Det er ikke i harmoni med disse rettssetningene å betrakte det å røyke tobakk som en menneskerettighet, som arbeidsgivere ikke kan nedlegge forbud mot.
For det fjerde er retten til å bestemme over sin eiendom en menneskerettighet. Dette følger av artikkel nr. 1 til tilleggsprotokoll nr. 1 til EMK: "Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred." Denne bestemmelsen er også en del av og overordnet norsk lov. En kommune kan altså bestemme hvordan dens eiendommer skal benyttes. Det må gjelde transportmidler, bygninger og tomtearealer. En beslutning om at det ikke skal være røyking utenfor inngangen til en kommunal bygning, må ligge innenfor kommunens beslutningsmyndighet i kraft av eiendomsretten.
Etter EMK artikkel 8 nr. 2 kan offentlige myndigheter gripe inn i retten til privatliv. Men inngrep kan bare finne sted "når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til … å beskytte helse". Det sentrale spørsmålet er hva som er ”nødvendig”; det må være forholdsmessighet mellom tyngden av inngrepet og det som kan oppnås ved inngrepet.
Et totalt røykeforbud som omfatter en hel arbeidsdag på 7-8 timer, kan være meget tyngende for dem som er nikotinavhengige. Avhengighet av nikotin er like sterk som avhengighet av kokain, heroin og alkohol. Graden av avhengighet varierer fra røyker til røyker, men de fleste har abstinenssymptomer når de ikke har røykt på noen timer. Med et
røykeforbud må de mest avhengige enten prøve å slutte å røyke, bruke nikotintyggegummi/nikotinplaster, eller de må søke om å få innlagt en eller to ikke-betalte røykepauser per dag som tilbringes utenfor arbeidsgiverens eiendom. Man skal ikke undervurdere byrden ved dette for noen få personer, men de fleste makter røykfrie flystrekninger som kan vare 10-12 timer. Og i arbeidslivet stilles det strenge krav til
arbeidstakerne når det gjelder andre rusmidler enn tobakk.
Røyking i arbeidslokalene forurenser luften for andre arbeidstakere, det har virkninger for tilgjengligheten til brukerne av kommunale tjenester, og det fører til store økte utgifter til ventilasjon, renhold med mer. På denne bakgrunn bør en arbeidstaker kunne finne seg i innskrenkninger I sin personlige frihet i den tiden som han eller hun mottar betaling for å
stille sin arbeidskraft til disposisjon for en arbeidsgiver.
Viktigheten av tiltak mot røyking framgår også av det omfattende arbeidet mot røyking som Verdens helseorganisasjon (WHO) har utført, særlig under den perioden da Gro Harlem Brundtland var generaldirektør. Hovedprinsippene er nedfelt i WHO Framework convention on tobacco control, som Norge ratifiserte i 2003. I fortalen heter det blant annet at "the spread of the tobacco epidemic is a global problem with serious consequences for public health that calls for the widest possible international cooperation and the participation of all countries in an effective, appropriate and comprehensive international response".
Etter dette mener jeg at det ikke er en menneskerettighet å røyke tobakk. I alle fall dreier det seg om en svak rettighet. Den kan ikke ha gjennomslag i forhold til arbeidsgiverens styringsrett i arbeidstiden. Og den kan heller ikke ha gjennomslag i forhold til eierens disposisjonsrett over sine lokaler og transportmidler."
En mer utførlig framstilling og kildehenvisninger er inntatt i min artikkel: ”Er det en menneskerett å røyke tobakk?”, Kritisk juss 2004 s.191.
Se også Asbjørn Kjønstad, “Is it a Human Right to smoke Tobacco?”, in: Roger Blanpain (ed), Smoking and the Workplace, Kluwer Law International, The Hague 2005 p. 59.
FRIHET FRA PASSIV RØYKING ER EN MENNESKERETT
Av Thomas Gramstad thomas@gramstad.no
Det er en flott artikkel, og jeg er naturligvis enig i målsetningene og konklusjonen. Likevel har jeg tre innvendinger mot argumentasjonen i artikkelen:
1. Artikkelen godtar røykeres påstand om at røyking hører til privatlivet og er en privat rettighet, og stiller deretter opp andre momenter (rettigheter mot og regulering av forurensning, miljø, helse etc.).
Jeg mener tvertimot at retten til et privatliv står i strid til, og i mange situasjoner er uforenlig med "retten" til å røyke, fordi retten til et privatliv må innebære retten til å velge å være skjermet fra giftige, stinkende eller etsende stoffer. Ingen har rett til å invadere andres rom eller kropp med slike stoffer f.eks. ved passiv røyking, og røyking vil alltid medføre passiv røyking innenfor et begrenset område. Røykerne snur saken på hodet når de hevder at retten til privatliv gir dem rett til å sende røyk ut i sine omgivelser!
Passiv røyking er altså en invasjon av den private sfære og utgjør derfor en krenkelse av retten til privatliv. Derfor er det helt på sin plass å forby f.eks. røyking på balkonger og terrasser, eller i leiligheter der det lekker røyk inn i naboleiligheter – nettopp pga. naboenes rett til beskyttelse av sin private sfære. Ditto for leskur, holdeplasser, uteservering o.l. Dette gjelder også i jobbsammenheng, der "den private sfære" må forstås som kroppens ukrenkelighet. (En arbeidsgiver kan ikke bestemme hvorvidt det skal være anledning til å grafse på eller slå til de ansatte, og passiv røyking er i samme kategori -- det er et overgrep.)
Dette har selvsagt ingenting å gjøre med "mobbing av røykere", slik enkelte påstår i media. Det har alt å gjøre med å verne mennesker mot det overgrepet som passiv røyking er. Når enkelte røykere sutrer over at de vil røyke i fred på steder der de vet at de forårsaker passiv røyking og dermed både plager andre og utsetter dem for sykdomsrisiko, så er det ingen prinsipiell forskjell mellom dette og overgriperen eller trakassereren som vil fortsette å klå og plage i fred. Det er nettopp pga. Slike holdninger at nye lovreguleringer blir nødvendige. Dersom røykerne rett og slett lot være å røyke på steder der røykingen plager andre ville det aldri bli behov for stadig nye lovreguleringer av hvor det kan og ikke kan røykes. Men det er altså så mange røykere som ikke klarer -- eller ikke gidder -- å bry seg om at de plager andre, at lovreguleringene blir nødvendige.
2. Min andre innvending går på argumentasjonen om at arbeidsgiver har rett til å styre over sin eiendom og dermed kan innføre røykeforbud. Dette innebærer etter mine begreper to store problemer:
For det første er dette et tveegget sverd: Om arbeidsgiver kan bestemme at det skal forbys å røyke, så kan vel arbeidsgiver også bestemme at det skal være tillatt å røyke? Etter min mening skal ikke arbeidsgiver bestemme over røykfrihet, røykfrihet er og skal være en sivil rettighet som enhver borger har og kan gjøre krav på.
For det andre dreier røyking seg ikke om den faste, fysiske eiendommen, men om lufta som befinner seg over eller passerer gjennom den. Lufta er et felleseie som alle har en andel i, mens den fysiske eiendommen er velavgrenset og har (spesifikke/eksklusive) eiere. Lufta kan ikke deles opp slik eller privatiseres, men er en allmenning og utgjør dermed et felleseie, slik at det ikke er opp til private aktører å avgjøre om det skal være tillatt å forurense lufta eller ikke.
3. Min tredje innvending går på argumentasjonen om at arbeidsgiver har styringsrett over de ansatte -- dette innebærer det samme problemet med "tveegget sverd" som foregående punkt om argumentasjon ut fra arbeidsgivers eiendomsrett.
I tillegg kommer at vi lever i en tid der korporasjoner tar seg til rette mer og mer, til skade for både arbeidstakere, borgere og samfunn generelt, og miljø. Å gå inn for å styrke deres makt -- slik man gjør ved å argumentere for arbeidsgivers styringsrett -- er å gå i feil retning. Tvertimot må korporasjonenes makt innskrenkes og reguleres, mens arbeidstakeres og borgeres rettigheter må bevares og styrkes.
Frihet fra tobakksrøyk dreier seg om sivile borgerrettigheter, forurensning, helse, miljø og samfunnsøkonomi. Det er på dét grunnlaget kampen må føres.
Røykeforbud hindrer hjerteanfall
Røykelover reduserer antall hjerteanfall med inntil en tredjedel.
De siste undersøkelsene baserer seg på et stort antall studier som involverer millioner av mennesker, og viser at røykeforbudene har ført til en reduksjon i antall hjerteanfall på så mye som 26 prosent, skriver BBC.
Umiddelbar effekt
Teamet til overlege James Lightwood ved University of California i San Francisco, som samlet 13 ulike undersøkelser, så at antallet tilfeller av hjerteanfall i Nord-Amerika og Europa sank umiddelbart etter at røykelovene ble innført.
- Vi kommer selvsagt aldri til å kunne få antallet ned i null, men disse resultatene viser at røykeforbudene hindrer svært mange hjerteanfall, sier James Lightwood til BBC.
- I tillegg til de sterke bevisene vi har for at passiv røyking kan føre til hjerteanfall, viser denne undersøkelsen at ved å innføre 100 prosent røykfrie lover på alle arbeidsplasser og offentlige steder, så beskyttes allmennheten, sier Lightwood.
Høybråten-loven
Amerikanske delstater som California og New York var tidlig ute med røykeforbud på barer og restauranter, men Irland var det første landet i verden som innførte totalt røykeforbud på offentlige steder i 2004.
Daværende helseminister Dagfinn Høybråten ble møtt med voldsomme protester da han innførte røykeloven i Norge noen måneder etter Irland. Men folkehelsen er blitt bedre etter at stadig flere land fulgte etter og innførte røykeforbudet på offentlige steder.
- Det er jo fantastisk at det nå begynner å komme denne typen faglig belegg som vi hadde en forventning om, sier røykelovens far, Dagfinn Høybråten til Aftenposten.no når han får høre resultatene.
Forventning, men lite kunnskap
- Vi hadde forventninger, men vi visste ikke sikkert hvilke effekter loven ville få. Det vi ser nå er at antall dagligrøykere er redusert fra omlag en tredjedel av befolkningen til i overkant av 20 prosent, forteller Høybråten som også sier at han ikke ville ha gjort jobben sin som helseminister om han ikke tok tak i røykeproblemet. Han omtaler røyking som den «viktigste årsak til sykdom og tidligdød som det går an å gjøre noe med.»
-
-Det har vært en raskere og sterkere nedgang enn jeg i min villeste fantasi forestilte meg, sier den tidligere helseministeren til Aftenposten.no.
(Kilde: Aftenposten)
Av Jerk Langer, lege og vitenskapsjournalist
Røykere er ikke bare oftere borte fra arbeid enn ikke-røykere. De er også mindre produktive, skriver Tobacco Control.
Det viser en undersøkelse av 300 telefonselgere på et stort amerikansk luftfartsselskap. Gruppen av medarbeidere som deltok i undersøkelsen bestod av like mange røykere, eks-røykere og ikke-røykere.
Forskerne vurderte sykefraværet og produktiviteten bl.a. ut fra objektive mål for hvor mange penger medarbeiderne tjente inn til luftfartsselskapet, og hvor lenge de var borte fra telefonen uten relevant grunn.
Resultatet viste at røykerne var nesten tre ganger mer fraværende enn ikke-røykerne. Eks-røykerne lå midt imellom. For eks-røykernes vedkommende falt sykefraværet etterhvert som tiden gikk etter røyke-kutt.
Eks-røykere var i gjennomsnitt 5 prosent mer produktive enn røykere, noe som også ble mer uttalt med tiden. Det første året etter røykestopp var produktiviteten dog lavere enn for røykernes vedkommende. Røykerne mente selv at deres kolleger og sjefer vurderte dem som minst produktive. De var også minst fornøyde med sin egen tilstedeværelse.
På denne bakgrunn konkluderer forfatterne med at ikke-røykere og eks-røykere er de mest produktive medarbeiderne. Dessuten stiger produktiviteten når en person slutter å røyke, samtidig som sykefraværet faller.
(Kilde: Tobacco Control )
Den svenske Riksdagen røykfri
Den svenske Riksdagen røykfri etter beslutning om å fjerne røykerom.
(Kilde Göteborgposten)
- Stortinget skal være et forbilde
OPTIMISTER: «Røykfritt Miljø Norge» hjelper gjerne landets folkevalgte som sliter med å stumpe røyken. Blant politikerne som røyker, og setter pris på røykerommene, er Frps Siv Jensen. ( Scanpix )
«Røykfritt Miljø Norge» vil hjelpe politikerne til å stumpe røyken.
Røykeloven ble innført i Norge 1. juni 2004, av daværende helseminister og KrF-leder, Dagfinn Høybråten.
Som Nettavisen skrev, trenger ikke røyksugne stortings-representanter å gå langt: Stortinget tilbyr to innendørs røykerom, og i tillegg selges det sigaretter i stortings-restauranten.
- Røykerom på vei ut
Dette gjelder ikke for folk flest:
- Røykerom er på vei ut, konstaterer styremedlem Jacqueline Ekgren i «Røykfritt Miljø Norge» overfor Nettavisen.
Ifølge Ekgren foreligger det ingen full oversikt over hvor mange bedrifter som har røykerom.
- Dessverre er det fortsatt en del brudd på røykeloven, som ved at røyk strømmer ut fra røykerom. Tobakksrøyk er langt mer skadelig enn tidligere antatt, selv i lave konsentrasjoner og i kortere tidsrom. Røykeloven har hatt stor betydning og hylles jo også av røykerne, sier Ekgren til Nettavisen.
Image
Hun tror mange bedrifter er opptatt av sitt image:
- Bedrifter ønsker å stå fram med et positivt image for en røykfri kultur. Det samme gjelder stadig flere kommuner. Sverige er kommet enda lenger - der over 100 kommuner har røykfri arbeidstid, sier hun.
Ekgren mener Stortinget bør gå foran som et godt eksempel:
- Tobakk er årsaken til de største helseproblemer og er den største belastning av helsevesenet som kan forebygges. I Norge dreper tobakk et menneske hver time. Langt flere skades. Derfor er det viktig med effektive tiltak, og at Stortinget framstår som et godt forbilde. Det viser medieoppslag om denne saken, der røykere på gaten intervjues, hevder Ekgren.
Organisasjonen håper å legge opp til et positivt røykeavviklingsprogram på Stortinget:
- Vi forstår de stortingsrepresentantene som er fanget i nikotin-avhengighet. Flere av oss har gått i veggen. Frigjøring fra tobakk er det ingen som angrer. Tvert imot har det gitt bedre helse og trivsel - også for våre nærmeste og andre, konstaterer hun.
- Glad for røykerommet
Frp-leder Siv Jensen er en av brukerne av rommet, som er glad for tilbudet - og uttalte til Nettavisen at dette valget er opp til arbeidsgivere.
- Jeg er glad for at vi har det, og ser ingen grunn til å bli opprørt eller å skulle endre på dette tilbudet, uttalte Jensen til Nettavisen.
- Røykeloven åpner for at alle bedrifter kan vurdere røykerom, så det er noe alle kan ta opp med sin arbeidsgiver, sa hun - og siktet til Arbeidsmiljøloven:
«Arbeidsgiver kan innrede et særskilt røykerom. I disse tilfeller må ventilasjon og utforming av rommet sikre at røyken ikke siver ut. Standarden i de røykfrie lokalene må ikke være dårligere enn i de lokalene hvor røyking er tillatt.»
Foto: Thor Benjamin Brekken ( Nettavisen )
«Tar seg ikke bra ut»
Ifølge assisterende stortingsdirektør, Oddvar Overå, har Stortinget røykerom av to grunner:
- Den ene årsaken er at det ikke tar seg bra ut at stortingsrepresentantene står på gata og røyker. I tillegg er det et sikkerhetsmessig aspekt ved dette som gjør at det ikke er så heldig om røykerne blir tvunget ut på gata, sier Overå til Nettavisen.
Solveig Søberg er en fem tilfeldig «uterøykere» Nettavisen har snakket med:
- De kan stå på gata med vanlige folk. Dessuten røyker man mindre når man må ut, påpekte hun.
- Ikke noe imot røykerommet
Da Nettavisen besøkte Stortingets største røykerom mandag, var det bare én stortingsrepresentant som brukte lokalet. Vedkommende ønsket ikke å bidra til reportasjen.
Assisterende stortingsdirektør Oddvar Overå stumpet røyken for seks år siden, og har ikke personlig noe imot at det røykes inne på Stortinget.
- Dette er et politisk spørsmål. Om de skal få røyke inne på huset eller ikke må de som er valgt inn på Stortinget bestemme selv, sa Overå.
Forvaltningssjef Randi Wisnes Haugen bekreftet også at det er estetiske og sikkerhetsmessige årsaker til at man har røykerom på Stortinget.
SLUSE: Det er undertrykk i slusen mellom røykerommet og korridoren, slik at tobakksrøyk ikke skal sive ut i fellesområdet.
Foto: Arild J. Waagbø
Her er hennes forklaring på hvorfor:
- Det selges veldig lite sigaretter nå - og sigarettene står ikke framme. Vi må ta en vurdering på det, om dette er noe vi skal fortsette med. Vi må ta oss tid til å tenke oss om, men det er ikke så mye som taler for at vi skal fortsette med sigarettsalget.
Det var Stortinget som ga oss den såkalte Røykeloven, som gjorde det forbudt å røyke inne på serveringssteder. På denne nettsiden får du tips og hjelp om du vil stumpe røyken.
Røykfritt Miljø Norge (RMN) er en ideell frivillig organisasjon som arbeider for å skape røykfritt miljø og sikre alle vern mot tobakksrøyk.
(Kilde: Nettavisen/TV2)
- Røykfritt storting
RØYKFRI FRAMTID: Dagfinn Høybråten tror ikke folk vil røyke inne på Stortinget til evig tid. Foto: Schrøder, Tor Erik ( SCANPIX )
Røykelovens far tror jobbrøyken til slutt må stumpes - også på Stortinget.
Da KrF-leder Dagfinn Høybråten var helseminister og skulle innføre røykeloven i 2004, ble lovforslaget møtt med massive protester. I dag lever de fleste godt med loven, som regnes som en stor politisk suksesshistorie for KrF-lederen.
De fleste arbeidsplasser går også i retning av å bli helt røykfrie, men Stortinget holder seg fortsatt med to røykerom. Det tror ikke Høybråten vil vedvare.
- Å ha røykerom på en arbeidsplass er lovlig, men på stadig flere arbeidsplasser blir man enige om ikke å ha det. Framtida er helt røykfrie arbeidsplasser. Det bør også gjelde Stortinget, sier Høybråten i en kort kommentar til Nettavisen.
- Ikke vanlig arbeidsplass
Men Bent Høie, helsepolitisk talsmann i Høyre, syns ikke det er riktig å sammenligne Stortinget med andre arbeidsplasser.
- Stortinget er ikke en vanlig arbeidsplass. I perioder er stortingsrepresentantene her hele døgnet og vi er heller ikke underlagt arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er ikke realistisk å innføre totalt røykeforbud på Stortinget, sier Høie.
- Hva med sigarettsalget i kantinen?
- Vi har mange tjenester her på Stortinget som du normalt sett ikke finner på andre arbeidsplasser, som for eksempel minibank. Her har du mulighet for å ordne det meste. Om røykerne kjøper sigaretter her eller på kiosken ved Grand Hotel - det syns jeg ikke betyr så mye fra eller til, sier Høie.
- Farligere å røyke
Høie karakteriserer seg selv som antirøyker og han var saksordfører for røykeloven. Han minner om at hensikten med røykeloven var å beskytte mennesker mot passiv røyking, ikke å forby røyking.
- Om stortingsrepresentanter og statsråder skal stå ute i gaten sent på kveld og natt når folk er livlige og det er mye aktivitet, så er det ikke alltid så lett å håndtere situasjonene som kan oppstå. Det har vært enkelte episoder som viser det, sier Høie.
- Hva er farligst av å røyke og å stå på fortauet på Karl Johan en kveld?
- Det er farligst å røyke. Det er veldig liten fare forbundet med å stå på Karl Johans gate, men det kan ha svært alvorlige følger om noe faktisk skjer. Faren ved å røyke er veldig stor, men det er langtidsvirkningen som er ille, svarer Høie.
(Kilde: Nettavisen/TV2)
Her er det røykfri arbeidstid
- Vi ønsker ikke å utsette kunder, medarbeidere eller folk som besøker arbeidsplassen vår for passiv røyking. Og vi ønsker å fremme ikke-røykkulturen, sier Lars Pettersen, butikksjef for kjedens leketøysbutikk på Tiller i Trondheim.
Varsler nye medarbeidere
Pettersen har 33 røykfrie medarbeidere. Og skal det ansettes nye er det et krav at det ikke skal røykes i arbeidstiden.
- Det er så absolutt at det ikke er lov til å røyke så lenge man er på jobb. I fritiden gjør selvfølgelig folk hva de vil, det inkluderer en halvtimes lunsj. Men vi påpeker at det ikke er lov til å røyke noen steder på arbeidsplassen, sier Lars Pettersen.
Røykepolitikken gjenspeiles på bedriftens nettside der de forteller at de jakter på nye, røykfrie medarbeidere. Butikksjefen utelukker ikke at noen kan føle seg tråkket på tærne.
- Det kan det sikkert være. Men vi ønsker å vise at vi har en ikke-røykkultur, også når vi annonserer etter nye medarbeidere, sier Pettersen.
Toys ”r” us er Nordens største leketøyskjede. Og røykepolitikken gjelder i alle butikkene.
- Den er nedfelt i medarbeiderhåndboken vår og nyansatte får som første oppgave å sette seg inn i den, sier butikksjefen.
- Sverige langt foran
Næringslivets hovedorganisasjon har ingen formening om hvor mange norske bedrifter som praktiserer lignende røykeregler.
Kreftforeningen har heller ingen slik oversikt, men de mener dette med røykfri arbeidstid er noe som er i ferd med å komme til Norge.
- En del kommuner har begynt å innføre det og det er innført på enkelte arbeidsplasser, men jeg har ikke noen fullstendig oversikt over hvor mange det er. Sverige ligger langt foran oss, der er det 111 kommuner som allerede har vedtatt røykfri arbeidstid.
Skryter av bedriftene
Kreftforeningen roser bedrifter som innfører røykeforbud på denne måten.
- Det er mange positive effekter av å ha røykfri arbeidstid. Det gjør det lettere for folk som velger å slutte og flere velger å stumpe røyken.
Det er viktig at folk må få tilbud om hjelp til å slutte når det innføres strenge røykeregler.
- Det er tross alt folk som er avhengige av å røyke. Det er viktig at man har en lang og god forberedelsestid før man skal innføre strengere regler. Og at man samtidig tilbyr hjelp til de som vil slutte er en selvfølge.
- Sigaretter er en lovlig vare. Hvorfor skal ikke voksne folk få røyke i arbeidstiden?
-
-Det er opp til arbeidsgiver å bestemme hva medarbeiderne skal gjøre. De er jo ansatt og får betalt for å jobbe på det arbeidsstedet. I fremtiden vil man se på det som like naturlig som ting som har blitt en selvfølge i dag, for eksempel at man ikke skal røyke på møter eller på toget.
( Kilde: NRK )
Statens kartverk røykfritt
Av hensyn til medarbeidernes helse, arbeidsmiljø og samfunnet rundt oss har arbeidsmiljøutvalget (AMU) jobbet for at Kartverket skal være en røykfri arbeidsplass.
Helhetlig tilbud – ikke bare et pålegg
I arbeidet med et røykfritt arbeidsmiljø har alle ansatte fått et variert tilbud, som skal inspirere de til å leve sunnere.
Arbeidsmiljøutvalget har vært opptatt av at røykeforbudet ikke bare skal oppfattes som et pålegg.
Derfor har det vært satt i gang en rekke tiltak som røykesluttkurs, kosthold- og livsstilskurs, trim, vektreduksjon og ulike foredrag med tema som hjerte-/karsykdommer, idrett og arbeid, kosthold og rusmidler.
Røykere må stemple ut
Ansatte ved Statens kartverk på Hønefoss må stemple ut hvis de vil ha en blås, men det er mer av hensyn til sikkerheten enn straff for at de røyker.
Jan Stensby er leder for de NTL-organiserte ved Statens kartverk på Hønefoss. Foto: Anne-Lise Tufte
– Det var bred enighet om å innføre forbud mot å røyke på arbeidsplassen og eiendommen, også i bilene, men vi har også diskutert om det skal bygges et leskur for røykere utenfor gjerdet, sier NTL-leder Jan Stensby i Statens kartverk på Hønefoss.
Hensyn til sikkerheten
– Er bestemmelsen om stempling for å ta seg en røyk en konsekvens av vedtaket om forbud i arbeidsmiljø-utvalget (Amu)?
– Hvis en ansatt ønsker å gå i banken i arbeidstida, må vedkommende først melde fra til overordnet, deretter stemple seg ut. Dette er en konsekvens dels av fleksitida, dels av sikkerhetsbestemmelsene. Vi skal vite hvor de ansatte befinner seg i tilfelle brann, slik at vi slipper å sende røykdykkere inn for å lete etter ansatte som ikke er der, svarer Jan Stensby.
Ikke for restriktivt
– Hvordan ble forbudet mottatt av de ansatte?
– Vi har vært gjennom en lang prosess før vedtaket om røykeforbud fra 1. januar i år. Allerede høsten 2008 ble spørsmålet diskutert i amu. I begynnelsen var det snakk om absolutt forbud i arbeidstiden, også på reise, men denne restriktive linja gikk man bort fra. En kan ikke bare bestemme over forhold som berører de ansattes privatliv.
Tiltaket skal evalueres
Noen av de 500 ansatte ved hovedkontoret på Hønefoss mente at forbudet var en trakassering, mens andre var mer positive. Ihuga røykere som avviste tiltaket blankt, har fått andre tanker. En storrøyker har sluttet helt. Vedtaket i amu var enstemmig med positiv tilslutning fra fagforeningene. NTLs avdeling har bedt om en evaluering for å se hva som eventuelt kan gjøres annerledes.
Gratis plaster og tyggegummi
– Hva slags gulrøtter blir benyttet?
– Helsedirektoratet støttet vårt prosjekt med 160 000 kroner, og etaten stilte med 179 000 kroner. Dette åpnet for at vi kunne tilby gratis avvenningskurs og kurs om endret livsstil. Noen fryktet vektøkning ved røykekutt. Vi har invitert til foredrag, og bedriftslegen har snakket om hvordan forlenge livet med 10 år ved å stumpe røyken. Vi har også endret menyen i kantina, det settes ut mye frukt, og vi har opprustet trimrommet. Kartverket har fokusert på tre områder; røykfri arbeidsplass, økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold. Her er det med andre ord snakk om mange tiltak og forberedelser over lang tid. Vi brukte store deler av fjoråret til dette.
Også endret livsstil
– Har du tall for hvor mange som har sluttet og hvor mange som går rundt med plaster?
– Vi har hatt 10 ansatte på røykeslutt-kurs og 34 på kosthold- og livsstilkursene. Så langt har fem personer sluttet. Hvor mange som bruker plaster eller tyggegummi, har vi ingen oversikt over, men det har betydning at disse hjelpemidlene er gratis, slik røykeavvenningskurset var. Plaster, tyggegummi og inhalatorer koster jo nesten like mye som røyk. Vi vil også komme med nye tilbud om tilsvarende kurs. Derimot har vi krevd en egenandel for livsstilkursene, svarer avdelingsleder Jan Stensby.
Ansatte som sluttet å røyke i 2009, enten ved hjelp av kurs, preparater som erstatter nikotin eller har klart dette ved egen hjelp, vil delta i trekningen av en hovedpremie til en verdi av 10 000 kroner. Forutsetningen er at vedkommende har vært røykfri i tre måneder.
Tiltakene ved Statens kartverk på Hønefoss har så langt vært så vellykket at bedriftslegen har presentert tilsvarende aktiviteter for andre bedrifter.
( Kilde:, FRIFAGBEVEGELSE.NO )
Tok all risiko i røykekampanje
Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten snakket om reklamekampanjene mot røyking på Markedsanalysens Dag.
(Kilde: Kampanje)
Foto: Scanpix.
Leder for Kristelig Folkeparti og tidligere helseminister, Dagfinn Høybråten, måtte tåle kraftig motbør da han i 2003 satte igang en massiv holdningskampanje mot røyking. Kampanjen, som kom i forkant av røykeloven, tok i bruk brutale virkemidler og førte med seg debatt og sterke politiske beskyldninger. Torsdag var han på plass på Markedsanalysens Dag for å fortelle om historien bak den kontroversielle kampanjen, og hvorfor de gikk så hardt til verks for å få ut budskapet.
Ville ikke være feig
- Det var diskusjoner hele veien om hvilken utforming kampanjen skulle ha. Fagfolket var klar på at man måtte ta i bruk sterke virkemidler for å få effekt, men jeg visste at hele belastningen ville bli min, sier Høybråten til Kampanje.
- Jeg veide om det var verdt det, men vi hadde bestemt oss for å redusere røykingen. Hadde vi veket unna hadde vi vært feige. Vi nådde målet vårt fordi vi våget.
Og målet, som Høybråten ble sitert på i Aftenposten i januar 2002, var å få halvert røykingen blant ungdom på fem år. Undersøkelser gjort av Helsedirektoratet viser blant annet at andel røykere blant ungdom mellom 13 og 15 år har sunket fra 10 til 5 prosent på dette tidsrommet.
- Man er nødt til å sette seg et mål, men man må jobbe kunnskapsbasert for å oppnå målet, sier Høybråten, som baserte røykampanjen på en rapport han fikk i hånden fra helsedirektoratet to måneder etter Aftenposten-intervjuet.
Sterke virklemidler: Reklamekampanjene mot røyking har skapt debatter.
Helsedirektoratet kjørte først en kampanje om skadevirkningene i tobakk, inspirert av lignende reklamer i Australia. Kampanjen målte over 90 prosent i oppmerksomhet. Deretter fulgte en kampanje om tobakkindustrien, som gikk parallellt med rettsaker mot tobakkindustrien i USA.
-
-Jeg har en tese som jeg har trukket ut fra erfaringer verden rundt om holdningsskapende tobakk-kampanjer, og det er at de minst populære virkemidlene er de mest effektive. Snille kampanjer er avlat for politikere som egentlig ikke vil, sier han.
Nesten alle nye rekrutter røyker eller snuser
Nå får nye rekrutter i Madlaleiren tilbud om kontakt med Røyketelefonen. Tannhelsesektoren i Stavanger og Sandnes er med i nasjonalt prøveprosjekt for Helsedirektoratet.
– Røykeslutt og snuskutt vil gi en bedre tannhelse, sier tannpleier Liv Tveit Eikeland. I høst er hun prosjektleder i et nasjonalt prøveprosjekt for Røyketelefonen. (Foto: Lars Idar Waage)
(Kilde: Aftenbladet)
- Vi ser fort på tennene og tannkjøttet om pasienten røyker. Dessuten kan vi kjenne lukten hos dem som nettopp har tatt seg en blås. Vår mål er å bistå de fleste som røyker. Særlig de unge virker svært motiverte for å motta informasjon, sier tannpleier Liv Tveit Eikeland (25) ved Gausel tannklinikk til Aftenbladet.
Fra i høst er hun prosjektleder for et nytt samarbeid mellom Helsedirektoratet, Den norske tannlegeforening og Norsk Tannpleierforening. Fagfolkene fra disse tre organisasjonene vet at både røyk og snus på-virker tannhelsen negativt.
Mange dør
Medisinske statistikker viser at fortsatt dør 6500 norske kvinner og menn av røykerelaterte sykdommer. I tillegg er det over 20 prosent av landets befolkningen som fortsatt røyker.
– Dette er bakgrunnen for at vi her i distriktet er blitt et nasjonalt prøveprosjekt. I dette deltar de 11 offentlige tannklinikkene i Stavanger og Sandnes. Disse har over 30 tannlegger og 12 tannpleiere. Videre deltar tre spesialister på tannkjøttsykdommer (periodontister). Tannlegen som jobber ved rekruttskolen til KMN Harald Hårfagre i Madlaleiren, er også med i prosjektet. Ved inntak blir alle rekruttenes tannhelse vurdert. Tannlegen i Madlaleiren sier at nesten alle re-kruttene enten røyker eller snuser daglig. Dette betyr at flertallet av rekruttene blir anbefalt til å ta kontakt med Røyketelefonen for en veiledningssamtale.
Prosjektet startet i oktober og skal vare et halvt år. Flertallet av de 200 pasientene som allerede ønsker veiledningshjelp og vil ha bistand kommer fra tannlegespesialistene. Ved alle kontroller blir det foretatt opptak av et helseskjema og i dette inngår spørsmål om pasientene røyker og bruker snus.
– De som svarer bekreftende innleder vi en røykesamtale med og informerer om den nasjo-nale Røyketelefonen som Helsedirektoratet har opprettet. De aller fleste er positive til en slik samtale og får et kort som de selv kan sende til Røyketelefonen for videre oppfølging. De velger selv tidspunktet når de ønsker å bli oppringt. Flere sier at de først ha kontakt på nyåret. De vil gjerne ha julen med seg som røykere, sier Liv Tveit Ekeland.
– Blir dette en effektiv hjelp for mange?
– Ja, det har jeg faktisk inntrykk av. I utgangspunktet håper jeg på at halvparten av de vi re-gistrerer kutter røyken og slutter med snusen. Både røyk og snus fører til misfargede tenner, og tannkjøttet blir rødt og hovent. Dessuten kan slimhinnene bli ødelagt. Svært mange av pasientene merker ikke dette selv. Tannlegene som er spesialister på tannkjøttsykdommer motiverer sine pa-sienter nesten daglig. Flesteparten av disse pasientene røyker daglig og har gjerne et omfattende tannhelseproblem. Røyking kan være et medvirkende bidrag til at de har fått en tannkjøttsykdom. Svært mange av pasientene fra disse tre spesialistene har nå kontakt med røyketelefonen.
Hindre
Den nasjonale røyketelefonen (80040085) ble etablert på Verdens røykfrie dag, 31 mai, i 1996. I tillegg til å gi veiledning ved røykeslutt gir veilederne der informasjon til studenter, kursledere i røykeslutt og til helsepersonell. Den inngår også i et europeisk nettverk for hjelpete-lefoner for røykere. Slik bistand har stadig flere land i Europa, de siste årene opprettet.
Tannpleier Liv Tveit Eikeland sier at den største utfordringen for mange av de som fortsatt røyker er ikke å slutte, men å unngå å begynne igjen.
– De som tar kontakt med røyketelefonen blir oppringt igjen etter tre måneder. Naturlig nok har alle røykeveiledere taushetsplikt, sier prosjektlederen.
HELSE: Unni Lund Olsen (18) mistet bestefaren i lungekreft. Nå vil hun ha enda flere unge til å stumpe røyken.
Unni Lund Olsen (18) er barnebarnet til Robert Lund som gikk til sak mot Tiedemanns Tobakksfabrikk fordi han mente de var medansvarlig for at han fikk lungekreft. Han tapte saken og døde senere.
Selv har Unni har aldri smakt røyk og tror ungdom er betraktelig mer opplyst om helseeffekter og avhengighet enn før.
Smakløst
– Røyk generelt er smakløst og ungdom har mye annet viktig å bruke penger på, fastslår Lund Olsen.
– Ingen av vennene mine røyker, noe jeg er veldig glad for. Jeg tror vennegjenger som røyker påvirkes av hverandre negativt. Passiv røyking irriterer meg. Foreldre som røyker hjemme skader barnas luftveier og hemmer lungenes utvikling. I mine øyne er det også en turn off-faktor. Røyk lukter rett og slett vondt, sier Unni.
Begynte med festrøyk
«Maren» begynte å røyke i niende klasse. Nå er hun 18 år og avhengig av røyk.
– Jeg begynte fordi jeg og venninna mi trodde at all festrøyket. Vi følte vi måtte lære det vi også, så vi ikke dummet oss ut. Vi tok røyk av familie og slekt, så fikk vi andre folk til å kjøpe for oss, sier «Maren» som bruker nærmere 100 kroner på røyk per måned. Hun synes konsekvensene av røyk var enklere å overse da hun var yngre.
– Etter at jeg traff en mann med kols har jeg kuttet ned og tenkt over hva røyk innebærer. Få av venninnene hennes røyker.
– Men omtrent alle guttevennene mine røyker og snuser. Likevel var det helt klart flere som røykte før. Når jeg blir gravid, skal jeg helt klart slutte, sier «Maren».
(Kilde: Byavisa)
Røyking holder deg ikke slank
Tror du at du legger på deg om du stumper røyken? Slik er det ikke.
Røykere blir usunt tjukke
Undersøkelse viser at røykerne hadde mye mer fett rundt magen enn ikke-røykerne. Det er på magen det er mest usunt at fett samler seg.
Så - ikke bare blir du rynkete av å røyke - du blir jammen tjukkere også.
Her får du gode røykesluttips på KK.no:
http://www.kk.no/873270/royking-holder-deg-ikke-slank
Fysisk aktivitet hjelp til røykeslutt
http://healthland.time.com/2011/09/19/trying-to-quit-smoking-start-exercising/
http://www.doctorslounge.com/index.php/news/pb/23162
http://www.reuters.com/article/2011/09/21/health-teens-smoking-idUSL3E7KL0LS20110921
Folkehelsepris for røykfri psykiatri
http://tobaksfakta.se/nyheter/folkhalsopris-for-rokfri-psykiatri/
Ingen frihet for røykerne
Retten til å røyke i arbeidstida forsvares med argumenter om individets frihet. Men den som røyker, er ikke fri, skriver kronikkforfatteren. Foto: Thomas Bjørnflaten/Scanpix
Røykere er forført av en industri som har gjort dem til livslange kunder. Og har fått et «datavirus» i hjernen som for mange vil gjøre at de forsvarer tobakken resten av livet. Det er ikke frihet.
DEBATT
KENNETH GUTTERUP
SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN Dagsavisen 04.03.2010
Sørum kommune i Akershus og Alta kommune i Finnmark har innført totalforbud mot å røyke i arbeidstiden. Målet er å redusere antallet røykere samt å bedre arbeidsmiljøet. Klageropene fra furete fjes, som røykende sanket sympati og medieomtale utenfor bedriften sin i 15 minusgrader, lot ikke vente på seg.
Oslo kommune ønsker ikke å innføre loven. Byrådsleder Stian Berger Røsland sier til Aftenposten at han ikke synes landets hovedstad bør gå foran som et godt eksempel: «Da bør man heller spørre seg selv hvor godt eksempel dette egentlig er. Folk må få lov til å bestemme om de vil røyke selv, så lenge røykingen ikke går ut over andre». Nestleder i Fagforbundet, Geir Mosti, sier til nettstedet FriFagbevegelse.no at håndheving av denne loven
Ved første øyekast er det lett å kjøpe argumentene om menneskets personlige frihet. Selv undertegnede, som etter å ha jobbet som allmennlege i 12 år og ser hva røyking gjør med helsen til folk og følgelig er tobakksmotstander, er enig i at mennesket må ha frihet i egen sfære til å gjøre ufornuftige handlinger så lenge dette ikke går ut over andre eller er lovstridig. Menneskets frie vilje er solid forankret i den norske og demokratiske kulturen. Men er det å ta seg en røyk fri vilje?
Oslo kommune ønsker ikke å innføre loven. Byrådsleder Stian Berger Røsland sier til Aftenposten at han ikke synes landets hovedstad bør gå foran som et godt eksempel: «Da bør man heller spørre seg selv hvor godt eksempel dette egentlig er. Folk må få lov til å bestemme om de vil røyke selv, så lenge røykingen ikke går ut over andre». Nestleder i Fagforbundet, Geir Mosti, sier til nettstedet FriFagbevegelse.no at håndheving av denne loven
En måned etterpå kommer foreningen Tobakksfritt med et forslag om utvidet røykeforbud. Det blir støttet av Helsedepartementet. Forslaget gjelder forbud mot å røyke blant annet på bussholdeplasser og utenfor serveringssteder. Igjen er flere på banen og snakker om frihet. Anne Hafstad, kommentator i Aftenposten skriver at «å forby røyking i busskur og på serveringsstedenes uteområder er en inngripen i enkeltmenneskers liv som staten strengt tatt bør holde seg unna». Og: «En helt annen sak er å nekte røyking ute, noe som neppe plager andre i særlig grad. Det er å frata røykerne retten til egne valg. Helsemyndighetene bør vokte seg vel for tiltak som fremstår som fanatiske og på grensen til mobbing. Det er ingen tjent med».
Igjen er røykernes frihet og valg nevnt som hovedargument, og deretter støttet på moderlig beskyttende vis med ord som «fanatisk» og «mobbing».
Jeg har hørt og lest disse argumentene om offerrolle, frihet og fanatisme gang på gang. De er sentrale, men ikke spesielt originale. De forsvarer en frihet jeg mener røykerne ikke har, og det på en måte som gjør dem til en forfulgt og stakkarslig gruppe. For dem som gnir seg i hendene av slike motargumenter er neppe røykerne selv, men en industri som sitter på bunke med bunke av dokumentasjon på den ufrihet som henger som en lenke rundt halsen på enhver røyker.
Tobakksindustrien vet hvordan de ved å tilsette hundrevis av kjemikalier har forandret hjernen på dem som var «frie» nok som 15-16-åringer til å ta sin første sigarett. For det er veldokumentert at hjernen forandres på reseptornivå. Ett til to års bruk så er ungdommen en livslang kunde til virkestoffer mer avhengighetsskapende enn heroin. Det vil bytte «friheten» med 10 til 15 færre leveår. Kanskje halve livet med redusert helse eller alvorlig sykdom. Men den «friheten» til å «velge» dette, det skal altså unge ha? Da lurer jeg på hvem som er fanatiske. Motstanderne eller forsvarerne?
Industrien vet også hvor «frie» de som tvinger seg selv til å stå ute i 15 minusgrader for å tilfredsstille avhengigheten sin egentlig er. Industrien vet hvor dårlig samvittighet en mor har når hun tilfører det lille fosteret sitt 250 gift- og kreftfremkallende stoffer. Noe som med stor sannsynlighet, ifølge adskillig forskning på tusenvis av barn av røykende mødre, vil gi fosteret eller barnet skader eller sykdom senere i livet. Hun klarer bare ikke å la være. Cirka ti prosent av gravide kvinner i Norge røyker under svangerskapet. Det betyr ikke at hun er en dårlig mor. Bare at sterke krefter virker i henne.
I realiteten har tobakksindustrien plantet et «datavirus» i samfunnet og i millioner av menneskehjerner de siste hundre årene. Den har brukt milliarder på å påvirke synet vårt på denne «friheten». Dataviruset styrer oppfatningene om røyk via et kjemisk manipulert følelses- og belønningssystem i hjernen. Det gjør at mange røykere sikkert hisser seg opp over denne kronikken, eller lar være å lese den.
Som selvtest på om man har dette «dataviruset» kan man spørre seg hvordan en ville reagert om noen som er glad i deg ber deg bruke sikkerhetsbelte og kjøre forsiktig. For de fleste vil dette oppfattes som en kjærlighetserklæring. Men, ber man røykeren om å slutte å røyke, nettopp fordi det er farlig og kan stjele tiår av livet, da oppfattes det som en krigserklæring, trakassering og mobbing. Spør 200.000 nordmenn som har fått KOLS om de synes sykdommen er «en inngripen i enkeltmenneskers liv». Jeg tror jeg vet svaret mellom gispene.
Den eneste forskjellen mellom røykere og andre er at mange av røykerne er blitt forført i en sårbar alder hvor nysgjerrigheten og gruppetilhørigheten er på det sterkeste. Forført av en industri som har gjort dem til livslange kunder. Med et datavirus som for mange vil gjøre at de forsvarer tobakken resten av livet.
Derfor sier jeg til journalister og politikere med, stort sett, velmenende innlegg om tobakksmotstandernes mobbing og trakassering: Tenk også over hva den frihet dere etterstreber gir av konsekvenser, og hvem det er som i taushet støtter dere når det gjelder deres kamp for denne «friheten». For de aller fleste er ikke røyking et «frihetens livsstilsvalg», det er en sykdom som påfører røykerne store helseskader og plager gjennom livet. Dette er ingen kamp mellom røykere og ikke-røykere. Det er en kamp mellom retten til den frie tanke og en kynisk milliardindustri.
På tide å skjerpe røykeloven
For en mannsalder siden (for ordens skyld: en mannsalder er det samme som en generasjon, det vil si 30 år) eller så, satt du og jeg og Kaktus og de fleste av våre venner og kjente og blåste røyk i fjeset på våre egne og andres barn. Det gjorde vi nær sagt alle steder – i heimen, i bilen, i bussen, på tog og trikk, båt og ferje, på kafeen og forsamlingshuset. Undertegnede satt som ung journalist og referent i bystyresalen og dampa og røykte, sammen med mange av politikerne. Og sjølsagt ble det røykt på de fleste kontorer, både private og offentlige, for ikke å snakke om i butikkene.
KOMMENTAR
TEKST REIDAR SKARBØ nyttiuken.no
(08/09/2010)
Kort sagt, vi levde ennå i røykens tidsalder, for et par-tre tiår siden. Røyking var regelen, og de få som opplot sin munn til protest, som salig kjøpmann Johan Tollås (fred være med hans minne), ble både mobbet og gjort narr av og sett ned på av mange. Røyking var nesten som en menneskerett å betrakte. Nær sagt hvor som helst og når som helst. Antirøykerne var kverulanter.
Men langsomt begynte Norge å våkne av røykskodda. Gradvis ble det innført røyke-restriksjoner. Til å begynne med i form av mer og mindre vennlige oppfordringer om å la være av hensyn til barn og sykelige, etter hvert i form av forbud. Mange av forbudene var mer og mindre frivillige, eller presset fram av en stadig økende antirøyk-opinion, som for eksempel røykeforbudet på norske fly som ble innført fra 1986 (Widerøe) til 1988. Det året kom også et viktig tillegg i tobakksskadeloven med vern mot ”passiv røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang”, ofte løst med egne røykerom eller røykesoner. Da hadde rutebilselskapene alt mange år tidligere innført forbud på rutegående busser.
De fleste forbudene kom før den meget omtalte røykeloven ble innført for seks år siden og satte foten ned for røyking på offentlig sted. I alle fall innendørs. Det var ”markedet” (flertallet) som presset fram forbudet. Stadig flere fikk forståelsen av at om det var snakk om menneskeretter her, var det ikke en rett til å spre tobbakksrøyk, men å slippe å puste inn røyken.
Mest av alt fikk stadig flere øynene opp for tobakksrøykens fryktelige skadevirkninger.
Da Norge innførte sitt røykeforbud på offentlig sted 1. juni 2004 (i alle fall innendørs), var det således ei logisk krone på det folkelige verket som til da hadde sørget for at det ble slutt på å røyke på stadig flere steder. Norge var tidlig ute med et slikt forbud, og i årene etter har stadig flere land fulgt vårt eksempel og innført liknende restriksjoner.
Dette har ikke skjedd uten protester, for å si det mildt. Røykerne og tobakks-kapitalen har protestert iherdig på hvert eneste forbudsskilt, hver eneste skanse de ble tvunget til å oppgi. Hele tiden ledsaget av spådommer om den sikre undergang for ethvert etablissement som ikke fikk fortsette å la røyken råde. Nesten uten unntak har spådommene vist seg feilaktige. Sjøl den nokså bombastiske røykeloven av 2004 har vist seg ganske uproblematisk.
Derfor bør tiden nå være moden for å ta saken et skritt eller to videre. Slik kreftlege Gustav Indrebø i Helse Sunnmøre tar til orde for; han vil ha forbud mot røyk i private hjem og andre steder der det finnes barn. (Enkelte stater i USA har allerede forbud mot å røyke i bilen hvis der også er barn under 13 år.) Dette vil ikke være annet enn det frivillige forbudet som de fleste foreldre og andre voksne har innført i kraft av sunn fornuft. Men dessverre ikke alle. Derfor er et forbud på sin plass.
Vi synes også at forbudet mot røyking på offentlig sted bør utvides til å gjelde alle offentlige steder, med andre ord alle steder med alminnelig ferdsel. Også utendørs. Foran inngangsdører, på bussholdeplasser, på badestranda, på gater og torg og arenaer, ja på alle steder der man ikke ferdes aleine. Røyk sprer seg langt, og det er faktisk ingen menneskerett å påføre andre mennesker ubehag under åpen himmel, heller. Det er bare en uvane og en uskikk.
Røykerne vil naturligvis argumentere med spørsmål om hvem som skal påse at et forbud mot røyk i heimen, i bilen og på offentlig steder utendørs blir overholdt. Skal det kanskje ansettes røykepoliti som lurer rundt nærmeste hjørne?
Håndhevelsen av nye forbud er naturligvis en sak for de organer som skal påse at loven i sin alminnelighet blir fulgt. Ikke alle lover er like lette å håndheve, men vi fjerner dem ikke for det. Et hovedpoeng med et utvidet røykeforbud, er at det i seg sjøl virker reduserende på røykinga. Forbud virker preventivt, for å si det på fint. All erfaring viser at når noe blir forbudt, er det færre som gjør det. Og hovedsaken her er å få redusert røykinga, som er helseskadelig både for røykeren og de som ufrivillig blir påtvunget røyken. Både ut fra et moralsk, juridisk, økonomisk og helsemessig synspunkt er et generelt røykeforbud riktig.
Det er ikke på død og liv om å gjøre å hindre at noen stabeiser får ta seg en blås på plasser der det ikke sjenerer noen. Men de bør tvinges ganske langt ut av folkeskikken, der de kan stå og føle seg som den siste, tapre røykedinosaur. For det er neppe tvil om at røyking er en raskt utdøende syssel.
http://www.nyttiuka.no/default.aspx?menu=617&id=27730
Mer informasjon
Klikk på:
( Ø.B.Mobråten)
