Mer informasjon

Klikk på:

1. -RMN
   

2. -Om RMN
   

3. -Tiltak
   

4. -Aktuelt
   

5. -Magasinet
   

6. -Tobakksfriprisen
   

7. -Pressemelding
   

8. -Bli Fri
   

9. -Lenker
   

10. -English
    

11. -Røykebokser
    

12. -E-sigaretter
    

13. -Snus
    

14. -LMT

Til toppen

Takk

Vi takker alle medvirkende i dette arrangementet - som har fått stor oppmerksomhet over hele landet. Spesiell takk til kunstneren Thorstein Rittun, musikk-elevene Henrik Wiik og Christian Lundqvist ved Ski videregående skole, Helsedirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,  Liv Johannson (LMT) som var konferansier og Åslaug Kåsin (RMN) som stod for det meste av planlegging og praktisk gjennomføring av arrangementet.

Professor Asbørn Kjønstads presentasjon:

Tobakksfriprisen til Tone Bergli Joner

Jeg har den store glede og ære å presentere vinneren av Tobakksfriprisen 2011 -Tone Bergli Joner. Hun har ført en utrettelig kamp for å avdekke tobakksindustriens mange uredelige metoder, og for å gjøre dette forståelig for det norske folk. Det er flott at vi i dag kan krone hennes verk med den største herder som vi kan gi henne.

Tones Joners offentlige innsats mot tobakken knytter seg først og fremst til de siste ti årene. Hun har utgitt to viktige bøker og skrevet en rekke artikler om tobakk. Dette skal jeg komme tilbake til, men først skal jeg framheve noe av det hun har gjort i sitt tidligere liv, slik at vi kan bli litt kjent med hvem hun er.

Tone Joner har utdannelse innen psykologi, motetegning og dukkespill. Hun har også en mangesidig yrkeserfaring - motedesign, dukketeater, TV-serier med mer. Hun har skrevet ca 60 fagbøker om en rekke ulike emner, blant annet musikk, formgivning, hobby-virksomhet, barnesikkerhet og søvnproblemer hos barn. Hun skriver og synger viser sammen med sin mann Pelle Joner.

 Pelle er biokjemiker, og den første tobakksboken skrev de to sammen. Den heter "Det store bedraget" og har  undertittelen "Alt tobakksindustrien ikke vil at du skal vite". Boka kom ut i 2002, og jeg skal her nevne forfatternes viktigste teser:

1. 1.I flere tiår har tobakksindustrien løyet om de enorme helseskadene som knytter seg til tobakken.
   

2. 2.Tobakksindustrien har også løyet om den sterke nikotinavhengigheten som knytter seg til tobakken.
   

3. 3.Tobakksindustrien har fortiet og underslått egne forskningsresultater og kunnskaper om skadevirkningene.
   

4. 4.Tobakksindustrien har ved utspekulerte reklametriks lokket barn og ungdom til å bli røykere.
   

5. 5.Tobakksindustrien har betalt forskere, politikere og journalister for å bagatellisere kunnskap om helseskadene og nikotinavhengigheten.
   

6. 6.Tobakksindustrien har bestukket filmprodusenter og skuespillere for å gi de unge "forbilder" som røyker på film.
   

7. 7.Tobakksindustrien har genmanipulert tobakksplanter for å øke nikotininnholdet og avhengigheten.
   

8. 8.Tobakksindustrien har latterliggjort tobakksmotstandere og helseopplysning.
   

9. 9.Tobakksindustrien har i stor stil smuglet sigaretter for å presse ned tobakksavgiftene.
   

10. 10.Tobakksindustrien har bevisst satset på markeder i fattige land hvor det har vært få restriksjoner mot tobakk.
    

Etter min mening er påstandene i denne boka grundig dokumentert, den er meget godt skrevet, og boka inneholder svært viktig informasjon. Den burde ha fått stor utbredelse, og det var som utgangspunkt betydelig interesse for den i massemediene. Journalister som ringte til meg, sa imidlertid at informasjonssjef Jan Robert Kvam i Tidemanns Tobakksfabrikk hadde uttalt at boka ikke inneholdt noe nytt. Det var jo tilsynelatende et kraftig argument for at massemediene ikke skulle skrive om boka. Men reelt sett var det meget avslørende at tobakksindustrien hadde visst om helseskadene og nikotinavhengigheten i tiår etter tiår, og at den dertil hadde fortiet og bagatellisert dette overfor forbrukerne og statsmyndighetene.

Men tobakksindustrien greide altså å ”punkere” omtalen av bokas innhold og en samfunnsdebatt i massemediene, ved hjelp av en gammel metode. Fabrikkeier Johan H. Andresen i Tidemans gjorde det samme da de alarmerende rapportene fra den amerikanske og norske helsedirektøren kom i 1964. Også ved flere senere begivenheter har tobakkskongens budskap vært: ”Intet nytt”. Tone og Pelle Joner, som skulle ha høstet stor heder for denne boka, ble i stedet sittende igjen med en etterbyrde.

Det er beundringverdig at de ikke lot seg lamme av dette, men fortsatte kampen mot tobakken. Særlig viktig er det at Tone i 2010 utga en ny bok "Århundrets bedrag". På forsiden gjengis fem uttalelser fra tobakksindustrien, og her skal jeg sitere to av dem:

- ”Barna var våre mål ... det var dette som var bedriftens politikk".

- ”Vi røyker ikke skitten, vi bare selger den ... til de unge, de fattige".

Jeg vil særlig framheve to temaer hvor Tone har ytet store bidrag den siste tiden:

- Det gjelder helsefarene som knytter seg til "Tredjehånds røyk". Førstehånds røyk den røyken som røykeren selv får i seg (aktiv røyking). Andrehånds røyk er den røyken som de som oppholder seg i nærheten av røykeren, får i seg (passiv røyking). Tredjehånds røyk er den røyken som blir sittende igjen i klær, møbler og andre ting som engang har vært i nærheten av røykerne. Her vil jeg nevne at noen av våre bestemødre og oldemødre klaget over røyken i gardinene, men det var ikke så mange som hørte på slik intuitiv folkelig motstand mot røykingen.

- Det andre temaet som jeg vil framheve, er snus. Her har vi den spesielle situasjonen i Norge at en forsker ved SIRUS, som i sin ungdom nedla et meget stort og viktig arbeid i Statens tobakkskaderåd, nå går inn for snus som røykeavvennings-metode. Det ser ut som om Karl Erik Lund har "meldt overgang" eller "konvertert". Tone Joner  har i flere viktige artikler og i sin siste bok tatt et kraftfullt oppgjør mot dette.

Tone Bergli Joner vil nå bli tildelt Tobakksfriprisen for 2011. Den får hun for viktig samfunnsengasjement, folkeopplysning og som forkjemper for barn og ungdom. Jeg tør be om at Tone Bergli Joner kommer fram for å motta prisen.

Oslo 31. mai 2011

Asbjørn Kjønstad
Professor dr. juris
Universitetet i Oslo

--------

2010:

Øystein Pettersen, Brumlebassen barnehage og  Asgeir Storvand  hedret

Verdens tobakksfrie dag 2010 ble markert med prisutdelinger. Øystein Pettersen ble tildelt Tobakksfriprisen og Brumlebassen barnehage  fikk bedriftsprisen. Hederspris til tidligere røyker Asgeir Storvand (p.m.) som gikk til rettssak mot tobakksindustrien.

Verdens tobakksfrie dag, 31. mai, ble markert med prisutdelinger i Oslo.

Landslaget Mot Tobakkskadene og Røykfritt Miljø Norge sto bak arrangementet som fant sted i Det Norske Teatret.

Tobakksfriprisen tildeles personer og virksomheter som har gjort en ekstra innsats og framstår som gode forbilder i arbeidet mot tobakkskadene. 

Tidligere prisvinnerne er bl.a. Kari Jaquesson, Adil Thathaal, Gaute Grøtta Grav, Johan Olav Koss, Bjørn Dæhlie, Wenche Myhre, Annette Stai, Egil Drillo Olsen, Thor Heyerdal, Gro Harlem Brundtland, Tove Strand, Dagfinn Høybråten, LO-leder Gerd-Liv Valla og forbundsleder Jens Hoel.

Andre prisvinnere er bl.a. Forebyggende avd ved Ullevål Universitetssykehus v/Serena Tonstad,  Den Norske Turistforening, Choice Hotels v/Petter Stordalen, Kredittkassen, Vegeta vertshus, Kafe Køh, Kaffebrenneriet, Tusenfryd, Øystein Sunde, Per Asplin, Leif Roksund, Knut Bry, Gro Nylander, Tore Sanner, Kjell Bjartveit, Anders Bratholm, Asbjørn Kjønstad.

Øystein Pettersen  -  forbilde for barn og ungdom

I år gikk Tobakksfriprisen til skiløperen Øystein Pettersen, som er et forbilde for barn og ungdom.  Hans holdning til tobakk har stor betydning for deres framtid.  Øystein Pettersen framstår som en inspirerende gladgutt, uansett hvordan det går i konkurransen.

Prisen ble overrakt av trimdronningen Kari A. Jaquesson, som også er tidligere prisvinner. 

Hun sa bl.a.: Jeg vil gjerne hedre det flotte arbeidet Røykfritt Miljø Norge og Landslaget Mot Tobakkskadene her gjør. Selv om vi har kommet langt på vei til et røykfritt samfunn er det langt igjen.

Men det nytter – mye takket være innsatsen fra dere er vi på vei!

Det går en del bedre i verden også. Siden 2008 er 74 %, eller mer enn 150 millioner flere mennesker beskyttet mot passiv røyking. Likevel, bare 22 av de 100 mest befolkede byene i verden er å anse som røykfrie.

Verdens Helseorganisasjon har i år satt ekstra fokus på kvinner og røyking. Kvinner i lavinntektsland er nye ofre for tobakkfabrikantenes kyniske reklame. De bruker de samme lokkemidlene og ordene de brukte her hjemme i sin tid: De kobler sigerattrøyking til Suksess, frihet, glamour og bruker ord i reklame som ”light”, ”slim” og andre ord vi jenter finner elegante.

Det er mange kvinner som røyker i Norge. 21 % faktisk. Lungekreft øker hos kvinner og fører til nedsatt fruktbarhet. Kvinner bærer liv og mange kvinner som ikke røyker selv har en mann som gjør det. Det utsetter både kvinnen og både det ufødte og de fødte barna for passiv røyking.

Så det er flott at det settes ekstra fokus på kvinner og røyking.

 Jeg har fått i oppdrag å dele ut hovedprisen. Det er viktig og inspirerende at personer i det offentlige rom har tydelig holdninger til tobakk. Selv mottok jeg prisen i 2005 og den bidro til at jeg fikk enda høyere bevissthet på å synliggjøre mine holdninger til dette.

Årets mottager av Hovedprisen kommer fra av Norges mest folkerike dal, nemlig Groruddalen. Groruddalen er dessverre et område med høy andel røykere.

Jeg er vanligvis ikke den som anbefaler pølser til stadighet, men en pølse har skilt seg ut som sunn og god.  Opphavet til kallenavnet skal jeg ikke gå nærmere inn på, men denne friskusen er et sprekt og flott  forbilde for mange jenter og gutter. Det var slett ingen lett match å hente hjem OL-gullet 2010 for en som har vært slått ut av astma flere ganger.

Med pågangsmot og optimisme og selvfølgelig en fysikk som en gud gjorde årets Øystein Pettersen nettopp dét.

Hovedprisen i år deles ut til Øystein Pettersen som jeg håper med dette blir inspirert til å øke bevisstheten rundt en røykfri tilværelse enda mer. Gratulerer!

Øystein Pettersen takket og sa at det er hyggelig å bli satt pris på. Selv har han aldri røykt eller brukt snus. Det har på mange måter vært uforenelig med mitt idrettsliv, og dermed uaktuelt.

Han har vokst opp med astma, og kjenner de plagene som følger med. Fremdeles får han en stor astmasmell hvert år. I fjor lå han én måned og gispa etter luft.

– Røyk er absolutt noe av det verste for alle med astma, sa Øystein Pettersen.

Han syntes det var moro å motta prisen, men mener fremdeles det er en lang vei igjen å gå før røykeloven fungerer etter hensikten.

– Du kan ikke gå et sted uten å bli påvirket av røyk. Jeg synes røykeloven er bra, men det er fremdeles langt igjen før man virkelig er i mål.

– Det nye helsefokuset som brer seg om i nasjonen gir oss likevel en kjempemulighet til å forsterke arbeidet, sa skiløperen fra Lillomarka Skiklubb.

Brumlebassen barnehage  -   en foregangsbedrift

Tobakksfri bedriftsprisen ble tildelt foregangsbedriften Brumlebassen barnehage i Oslo.

For å sikre barna mot tobakksrøyk settes det faste og tydelige krav til ansatte og foreldre om røykfrihet.

Dette er svært viktig for alle  barn, og særlig for de med astma-/allergi-problemer.

Noen kan få livstruende reaksjoner selv av uhyre lite røyk eller røykbelegg på hud, klær, tepper, møbler o.a.

Eksempler på slike tragedier kom fram i talen til overlege Gro Nylander. Hun leste opp fra sine bøker - basert på virkeligheten. 

Barn skades og dør. Vi må få bestemmelser som virkelig verner barn. Alle barnehager må bli som Brumlebassen barnehage.

Overlege Gro Nylander, som også er tidligere prisvinner, overrakte bedriftsprisen til Brumlebassen barnehage v/Cecilie og Martin Reiersen med deres unge sønn Sebastian.

Hederspris til Ageir Storvand   -     Forkjemper

En spesiell hederspris ble gitt post mortem til Asgeir Storvand for hans iherdige kamp mot tobakksindustrien og tobakkens skadevirkninger.

Han ble alvorlig skadet av tobakk, men klarte med iherdig innsats å trene seg opp igjen og gikk til sak mot eierne av Tiedemanns Tobakksfabrikk AS  -  Joh. H. Andresen familien.

Han mente at de må ta ansvaret for å ha lurt unge til å begynne å røyke, uten å fortelle dem om skadevirkningene.

Det var avslørt at den internasjonale tobakksindustrien hadde skjult kunnskapene om tobakkens skadevirkninger.

Rettsprosessene fikk stor oppmerksomhet og betydning.

Asgeir Storvand var samfunnsengasjert og ønsket å advare unge mot tobakksskadene. Han brukte sin histore  for å nå fram til andre og hindre at de skulle havne i samme situasjon.

Han hadde godt humør, gode kunnskaper, virket inspirerende, og gjorde stadig kreative "stunt," spesielt i idrettssammenheng. Derfor nådde han fram til mange gjennom media, og fikk flere viktige mennesker aktivt med i tobakksarbeidet. Han ble styremedlem i Røykfritt Miljø Norge og Robert Lunds minnefond for tobakkens ofre  -  etter den første røyker i Norge som saksøkte Tiedemanns Tobakksfabrikk AS.

Asgeir Storvands samboer Wally Synnøve Gullbekkhei fikk overrakt  prisen av professor Asbjørn Kjønstad – også han tidligere prisvinner.

Prisvinnere og prisoverrekkere

Fra venstre: Øystein Pettersen, Kari A. Jaquesson, Wally Synnøve Gullbekkhei, Asbjørn Kjønstad, Cecilie og Martin Reiersen med unge Sebastian, og Gro Nylander.

Takk

Vi takker alle medvirkende i dette arrangementet - som har fått stor oppmerksomhet over hele landet.

I samarbeid med Kreftforeningen fikk prisvinnerne overrakt kunstverk av Willibald Storn.

Arrangementet ble også støttet av:

Barne- og likestillingsdepartementet Helsedirektoratet,

Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

og Astra Zeneca.

Liv Johannson (LMT) var konferansier og Åslaug Kåsin (RMN) stod for det meste av planlegging og praktisk gjennomføring av arrangementet.

Tobakksfripris 2010 til Asgeir Storvand  (Asbjørn Kjønstads tale)

Jeg vil takke for det ærefulle oppdraget å utdele Hedersprisen for 2010 fra Landslaget Mot Tobakksskadene (LMT) og Røykfritt Miljø Norge (RMN) til Asgeir Storvand – post mortem. Jeg føler både en varm og enorm glede ved dette og en dyp og alvorlig sorg. Gleden knytter seg til at den store innsatsen som Asgeir gjorde i sin utrettelige kamp mot tobakksindustrien, i dag skal krones med den største herder som vi kan gi ham. Sorgen knytter seg til at hovedpersonen her i dag, ikke kan være sammen med oss i denne gleden.

Asgeir Storvand var født i 1942 og vokste opp i Steigen i Nordland. I 1957 begynte han – som 15 åring – å røyke Tidemanns Gul Mix nr. 2. Sigarettforbruket var i de første årene på 10-15 rullings per dag; senere økte det til 15-20 ferdigrullede Prince.

Asgeir tok artium på Orkdal landsgymnas, deretter eksamen ved Levanger lærerskole og hovedfag i idrettspedagogikk ved Norges Idrettshøyskole. Her arbeidet han som forskningsassistent og senere som høyskolelektor. I 1980- og 1990-årene forsøkte han flere ganger å slutte å røyke, men fikk det ikke til.

Asgeir hadde meget god helse inntil han i 1994/1995 – som 52 åring – fikk tre hjerneslag. De skyltes tobakksrøyken. Han ble varig og alvorlig ufør, og han døde 14 år senere, 67 år gammel. I disse årene hadde han to hovedaktiviteter: fysisk trening og kampen mot tobakken.

Sport og idrett stod alltid sentralt i Asgeir liv; dette ble intensivert etter at han fikk hjerneslag. Han ville trene seg frisk, eller i alle fall forsinke sykdomsprosessene. Asgeir kom ofte i joggedress og treningssko løpende til Universitetet, stakk hodet innom døren med en god ide og løp videre. Hans slagord var: En dag uten trening, er en dag uten mening. Han døde i trappen på treningssenteret.

Verdens helseorganisasjon har uttalt en rekke ganger at tobakken er den viktigste årsaken til sykdom og død, som kan forebygges. Tobakken dreper ca 8000 mennesker i Norge hvert år. Det blir til sammen nesten en halv million siden Asgeir startet å røyke i 1957, og Tidemanns Tobakkfabrikk har stått for ca 90 prosent av salget i Norge. For Asgeir var det klart at tobakksindustrien er hovedårsaken til disse massemordene som kontinuerlig finner sted. Bare ved å rette søkelyset mot tobakksindustrien, kunne man bekjempe tobakksondet.

Asgeir Storvand og Robert Lund står som de to dristige menn i Norges tobakks- og rettshistorie. Det var de to som tok på seg den store belastningen som det har vært å gå til erstatningssøksmål mot den pengesterke tobakksindustrien. De tapte begge sine saker, men med begrunnelser som er en skam for domstolssystemet. Oslo tingrett benyttet to hovedargumenter for å frifinne Tidemanns Tobakkfabrikk:

For det første uttalte retten at Tidemanns ikke hadde stort mer kunnskaper om tobakkens skadevirkninger enn folk flest. Retten mente altså at et stor tobakksfabrikant som i flere tiår hadde forsynt hele befolkningen med tobakk, ikke viste stort mer om sine produkter enn en 15 årlig gutt fra Nordland. Dertil er det i jussen ikke først og fremst det man vet, men det man burde vite som tillegges vekt. Etter min mening bør en fabrikant skaffe seg kunnskaper om dramatiske helseskader og dødsrisikoer som knytter seg til dets produkter.

Det andre hovedargumentet som tingretten benyttet, var at Asgeir Storvand kunne ha sluttet å røyke. I 1964 kom det rapporter fra helsedirektørene i USA og Norge om at det kunne være årsakssammenheng mellom røyking og lungekreft og noen andre kreftsykdommer. Men her er det viktig at Tidemanns benektet, sådde tvil om og bagatelliserte konklusjonene i disse rapportene og de forskningsresultatene som senere kom. Dertil økte en aggressiv tobakksreklame – som nå ble til en livsstilsreklame for menn og kvinner.

Tingretten tok ikke opp spørsmålet om hvor vanskelig det er å slutte å røyke. Det er klart at tobakksindustrien visste om den sterke nikotinavhengigheten lenge før dette ble kjent for folk flest.

Asgeir Storvand lot seg ikke knuge av resultatet i denne dommen. Dommen ble avsagt 31. mai 2002, altså for åtte år siden på Verdens Røykfrie dag. Asgeir deltok likevel ved prisutdelingen denne dagen, riktignok med et noe lavere stemningsleie enn ellers, men med reist hode og kampvilje til å gå videre.

I de syv årene som deretter fulgte, deltok Asgeir i kampen mot tobakksindustrien på mange måter. Han var styremedlem i Robert Lunds minnefond for tobakkens ofre, og han fortalte mange unge som røykte om hvordan det ville gå. Han fikk selv føle på kroppen hvilke skader tobakken kan føre med seg, og han brukte sin egen historie for å hindre at andre skulle lide samme skjebne. Han var ”en levende modell”, han ga tobakkssaken et ansikt, og hans dødsfall ble et vitnesbyrd om tobakkens utslettende virkninger.

Tobakkssaken er nå i det store og hele vunnet. Andelen røykere har gått sterkt ned, det er slutt med røykingen på alle stedene der flere er sammen, det er Harry å røyke, det produseres ikke lenger tobakksvarer i Norge, og Tidemanns tobakkskonge, Johan H. Andresen, har ikke engang eierinteresser i tobakksbransjen. Det ble for ubehagelig for Andresen-familien å produsere og selge tobakksprodukter. Rettssakene mot tobakksindustrien kan ha banet veien for disse viktige resultatene. Og hvem teller de tapte slag på seierens dag?

Samværene med Asgeir – i styremøter og samtaler – var alltid spennende. Han var meget blid, i godt humør og hyggelig å være sammen med.

Han var en gledesspreder, en inspirator og en pådriver i kampen mot tobakksskadene. Hans sterke engasjement smittet. Han brukte mengder av tid til å advare andre mot røyking.

Asgeir Storvand vil nå etter sitt dødsfall – post mortem – bli tildelt Tobakksfriprisen 2010 for sin utrettelige og betydningsfulle kamp mot tobakksindustrien og tobakkens skadevirkninger. Prisen vil bli mottatt av Asgeirs samboer, sykepleier og gode fe gjennom 20 år. Jeg tør be om at Wally Guldbekkhei kommer fram.

2011:

Tobakksfripriser til forfatteren Tone Bergli Joner,  Ski videregående skole og Berit Ås

Verdens tobakksfrie dag  ble markert med prisutdelinger. Forfatteren Tone Bergli Joner ble i dag tildelt Tobakksfriprisen. Ski videregående skole fikk en Skolepris og Berit Ås ble æret med Hedersprisen.

Prisutdelingene fant sted i Nationaltheatret i Oslo. Landslaget Mot Tobakkskadene og Røykfritt Miljø Norge sto bak arrangementet, i samarbeid med Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 

Kunstneren Thorstein Rittun medvirket med bilder til prisvinnerne.

Musikalsk innslag under arrangementet ble besørget av elevene Henrik Wiik - gitar og Christian Lundqvist - vibrafon, begge fra Studieprogram for Musikk, Dans og Drama ved Ski videregående skole

Tobakksfriprisen tildeles personer og virksomheter som har gjort en ekstra innsats og framstår som gode forbilder i arbeidet mot tobakkskadene. 

Tidligere prisvinnerne er bl.a. Kari Jaquesson, Adil Thathaal, Gaute Grøtta Grav, Øystein Pettersen, Johan Olav Koss, Bjørn Dæhlie, Wenche Myhre, Annette Stai, Egil Drillo Olsen, Thor Heyerdal, Gro Harlem Brundtland, Gerd-Liv Valla og Dagfinn Høybråten.

Tobakksfriprisen ble i år tildelt forfatteren Tone Bergli Joner, som det siste året bl.a. har utgitt den viktige boken  "Århundrets bedrag". Det er en praktisk håndbok for alle, som hjelp til frigjøring fra tobakksindustrien grep. Dette gjelder et av vår tids største helseproblemer. Samtidig er det et av de enkleste problemer å løse. Gevinsten er enorm, for alle.

Tone Bergli Joner har et bredt og intenst humanistisk  samfunnsengasjement. Hennes tidligere bok "Det store bedraget" og mange velskrevne artikler og debattinnlegg har hatt stor betydning bl.a. i kampen for Røykeloven. Prisen ble overrakt av jusprofessor Asbjørn Kjønstad, som også er tidligere prisvinner.

      (Se Asbjørn Kjønstads presentasjon av prisvinner nedenfor)

Ski videregående skole ble tildelt en skolepris som er et foregangssted for å sikre røykfritt skolemiljø. Allerede i 1982 ble skolen røykfri innendørs etter en hard strid mellom ledelse og en del av personalet. Idag er skolen røyk- og snusfri i en radius på 300 meter.  

Erfaringene er gode, og det er nå en svært liten andel av elevene som røyker jevnlig. Skolens uteområde er ikke lenger en rekrutteringsarena til røyking. Skolen hadde før en røykerandel på ca 20 %, men den nå er sunket til et sted mellom 5 og 10%. 

Rektor Anne Karin Øksnevad og Avdelingsleder for Samfunnsfag/økonomiske fag Hasse Bergstrøm mottok prisen på vegne av Ski videregående skole.  Prisen ble overrakt av Dagfinn Høybråten, som også er tidligere prisvinner.

Berit Ås fikk Hedersprisen for mangeårig pionerinnsats mot tobakkskadene. Allerede på 1960-tallet gjennomførte hun flere røykevaneundersøkelser og ble medlem av Statens tobakksskaderåd da det ble opprettet 1971. Hun var også medlem av Verdens helseorganisasjons ekspertutvalg på dette feltet.  Hun var utsending til Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 og foreslo da tiltak mot røyking. Som sosialpsykolog brakte hun viktig innsikt fra denne fagdisiplinen inn i arbeidet. Hun fikk med en rekke andre fagfolk, som bl.a. medvirket til at Universitetet i Oslo framsto som et foregangssted, og det ble store positive ringvirkninger i samfunnet.

 

Hun engasjerte seg også sterkt i de rettsakene som ble reist av Robert Lund og Asgeir Storvand mot eierne av Tiedemanns Tobakksfabrikk AS  -  Joh. H. Andresen familien. Prisoverrekker var professor Per Schioldborg, som bl.a. har hatt stor betydning for røykeavvennings-arbeidet i Norge.