Del 2

Tobakksindustrien

Aktuelt



Se også:

Nyheter om tobakksindustrien


Tilbake til første del   .

  1. RMN   -   LMT   -  Magasinet   -  Aktuelt   -  Nyheter   -   Bli Fri  -  Lenker   -   Tobakksfriprisen

 

Forts. fra første del


Slik gjør Hollywood barn til røykere


Basic - Med sigaretten i hånda framstod Sharon Stone som en levende tobakksreklame i filmen Basic Instinct. (Bilde fra filmen Basic Instinct).



Manusforfatteren bak "Basic Instinct" angrer produktplassert filmrøyk.

Verdens best betalte forfatter av filmmanus, Joe Eszterhas har gjort sigaretter sexy på filmduken i over 20 år. Nå beskylder han seg selv og Hollywood for mord. "En sigarett i hendene på en Hollywood-stjerne er en pistol rettet mot 12-14 åringer", sier Joe. "Pistolen vil avfyres når barnet har blitt voksen. Vi i Hollywood vet dette, men vi gjemmer oss bak unnskyldninger som 'kreativ frihet' og 'kunstnerisk frihet'. Dette er løgner," hevder Joe.


Basic Instinct

I filmen "Basic Instinct" var røykingen assosiert med seksualitet. Tobakksselskapene så at denne filmen var så populær at de lanserte en kobling til et sigarettmerke kalt "Basic". "Filmen innbrakte en masse penger, og det samme gjorde sigarettmerket Basic.


Joe har gått ut i New York Times med en unnskyldning for å være "medskyldig i mord på et ukjent antall personer" og ber om tilgivelse for alle millionene han har tjent på dette i alle disse årene.

"Jeg har skrevet 14 filmer, mine skuespillere røykte i mange av dem for å virke kule og glamorøse. Røyking var integrert i mine manus fordi jeg var en storrøyker. Det var en del av 'bad boy'-imaget som jeg dyrket i mange år: Røyking, drikking, festing, rock'n'roll. Jeg mente at røyking var en rettighet. Passiv røyking var et ikke-eksisterende problem som jeg den gang mente var funnet opp av profesjonelle bedrevitere. Jeg puttet alle disse holdningene inn i mine manuskripter.

Vi vet alle at filmer med røyking på film er skjult reklame rettet mot barn," hevder Joe i dag.


Fikk strupekreft

"Hendene mine er blodige, og det samme er Hollywoods. At jeg har fått kreft er grunnen til at jeg vil gjøre en innsats for å minske skadevirkningene, sier Joe Eszterhas.

Joe har startet firmaet "Castle Rock Entertainment" sammen med Rob Reiner som også er forskrekket over hvordan filmrøyk så tydelig henvender seg til barn og unge.


De viser også til en undersøkelse fra den amerikanske hjerte-lunge-foreningen som avslører at 61 prosent av filmrøykingen i 2001 skjedde i filmer som barn kan se alene, uten å ha følge med en voksen. Den amerikanske Kreftforeningen har offentliggjort at det er 50 prosent mer røyking i filmer år 2000 enn i 1960-årene.

"Castle Rock" har foreslått å merke alle filmer som glamoriserer røyking med R for "restricted", slik at alle foreldre vet at her vil deres barn og ungdommer bli manipulert til å tro at røyking er kult, sexy, tøft og voksent og derfor få lyst til å prøve. Forskning viser at røyking på film påvirker barn og unge til å røyke.


Disse er medansvarlige

Studioet gir "grønt lys" for produksjonen, er med å skaffe finansieringen, ansetter regissørene og ofte skuespillerne. Deres ja eller nei til filmrøyking kan være avgjørende.

Fagorganisasjonen Motion Picture Association of America (MPAA) er viktig i Hollywood. De har et langt og tett samarbeid med tobakksindustrien bak seg. De arbeider for at man skal ha så få restriksjoner som mulig og tjene så mange penger som mulig. Presidenten i MPAA står bak mesteparten av Hollywoods offentlige unnskyldninger for hvorfor det er viktig å ha med så mye røyking på film. De er med å sette aldersgrenser for hvem filmene egner seg for.

Produsentene må finne finansieringsmuligheter og ansetter regissøren, skuespillere og de fleste andre i filmproduksjonen. De vet at hvis det er akseptert å finansiere en film med tobakkspenger, kan de gjøre det.

Regissører bestemmer hva som skal skje på filmduken. Ingen røyking vil forekomme i filmen hvis ikke regissøren støtter det.

Skuespillere: Hvis disse sier ja til å røyke i filmen har de et stort ansvar som rollemodeller for barn og unge. Skuespillere kan selvsagt nekte å røyke på film. Spørsmålet er om regissøren da vil velge en annen som er villig til å gjøre det. Det blir et etisk dilemma for skuespilleren. Valget mellom rollen, pengene og sin egen samvittighet.

Manusforfattere lager historien, karakterene. De kan velge å ta med sigarettene som en del av intrigen eller personligheten, eller de kan velge å la være. Ingen vil savne sigarettene, bortsett fra tobakksindustrien og den som har mottatt pengene for produktplasseringen.

Redigerere lager en film av puslespillet, setter den sammen rute for rute. Røyking, vil ikke komme med hvis de ikke ønsker å rette oppmerksomheten på dette.


Korrupsjon

Interne dokumenter fra tobakksindustrien har avslørt en mengde avtaler hvor skuespillere og produsenter har mottatt store summer for at det skal røykes i filmer. I 1990 tvang den amerikanske kongressen filmindustrien til å love at de skulle slutte å motta penger fra tobakksindustrien for markedsføring av røyk gjennom spillefilmer. Men en gjennomgang presentert i det anerkjente tidsskriftet "The Lancet" i 2001 viste at det de kaller "actor endorsement " øker istedenfor å avta.

Internasjonale markedseksperter og forskere er enige om at røyking i filmer er en effektiv reklamemetode for å få barn og unge til å begynne eller fortsette å røyke. Filmene som gir best salgsresultater for "Big Tobacco" er der hvor sigarettmerket kommer tydelig fram, som et nærbilde av pakken eller i hånden på filmstjernen.


Boikott

Når det gjelder den økende produktplasseringen av røyk i norske filmer, teateroppsetninger og TV-produksjoner, ikke minst i NRK, er korrupsjon hittil ikke bevist. De eneste som kan avsløre en eventuell sponsing av en produksjon er personer med samvittighet nok til å skjønne hva de er med på, og som er villige til å utsette seg for bransjens vrede som "sladrehanker."

Foreldre som ikke ønsker den kyniske påvirkningen av barn gjennom betalt filmrøyk kan boikotte røykefilmene. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har gitt sitt bidrag gjennom at de valgte glamorisering av røyking på film som et tema for verdens røykfrie dag. Nå er det opp til oss å følge opp og fortelle ungdommen hvorfor.

(Kilder: Reklame og Kampanjebilder. Tekst: Kronikk i NyTid - av Tone Bergli Joner)




TOBAKKSINDUSTRIENS MANIPULASJONER OG STRATEGIER

Utdrag fra industriens interne dokumenter

Kilde: INGCAT Update nr.7


Om avhengighet   -  narkotika

Vi er mer en nikotin-industri enn en tobakks-industri.

BAT (British American Tobacco) må lære seg å se på seg selv mer som et narkotika-firma enn som et tobakksfirma.



Om profitt

Oscar Wilde sa: "Sigaretten er den perfekte glede. Den er utsøkt, og man forblir stadig utilfredsstilt" Colin Greif hos BAT forfølger tanken videre, og sier: "La oss skaffe utsøktheten, og håpe at våre kunder fortsetter å forbli utilfredsstilt. Alt vi trenger da er en større veske for å bære pengene til banken."

De som insisterer på at vi skal bruke opplysning i stedet for lover for å redusere røyking er nå vitne til et underlig fenomen:

Etterhvert som kunnskapen om røykens skadevirkninger, særlig den passive røykingen og dens virkning på barn, blir bedre kjent, blir det stadig lettere å få vedtatt lover som begrenser røyking. (INGCAT Update nr.7)



HVA ER TOBAKKSINDUSTRIEN MEST REDD FOR?

Selv om antall røykere stadig reduseres, så kan vi ikke være fornøyd med de hjemlige resultater, særlig sett på bakgrunn av det som skjer i USA, Canada og Australia.


Det er på tide å tenke nytt.

Tobakksindustriens egne meninger om fremtiden kom fram da et internt brev for noen år siden ble avslørt. Der kunne vi lese bl.a. følgende:

The social acceptability issue will be the central battleground on which our case in the long run will be lost or won. Det er kampen om røykingens sosiale aksept som i det lange løp vil avgjøre tobakkens fremtid.


Det er altså alle de som forlanger røykfritt miljø tobakksindustrien frykter.


Kanskje det er dette de har forstått i USA, Canada og Australia? Der er de ikke så redde for å forlange røykfrie miljøer, overalt. Forspranget forklares bl.a. med at det i disse landene tradisjonelt er andre holdninger på flere slike områder.


Det er holdningsendringer som er nøkkelordet for å sette i gang en prosess som er selvforsterkende.

Oppnår man suksess med røykfritt miljø ett sted, blir man gjerne modigere, og prøver kanskje et sted til. Erfaringene kan gjøre at det går enda lettere et tredje sted, og da begynner det å bli morsomt. Suksessen får gjerne litt oppmerksomhet, og prosessen er i gang.



Holdningsendringen starter for alvor når røykerne stadig oftere må finne andre steder å røyke enn der de hadde tenkt seg. De må begynne å tenke seg om før de tenner sin røyk, og det er nettopp det som er viktig.


Forbruket vil nødvendigvis gå ned etterhvert som mulighetene til å røyke innskrenkes, og det fortelles stadig om røykere som har sluttet bare fordi det ble så problematisk å finne et sted å røyke.

Ikke alle finner det like fristende å stå på utstilling utendørs flere ganger om dagen i all slags vær.


Det er svært viktig å hindre at barn og ungdom begynner å røyke, og mange, både helsearbeidere og frivillige idealister gjør en imponerende innsats på dette området. Men barn og unge blir over en kritisk periode på mer enn 10 år utsatt for påvirkning av mange slag, ikke minst røykepress, og hvem har kapasitet til å motvirke dette, med røyking på alle kanter ?


Det er ikke tvil om at holdningsendringer og røykfrie miljøer er viktig, kanskje avgjørende i prosessen.


Nå forstår du kanskje hvorfor vi kaller arbeidet vårt for indirekte røykeavvenning ?


Røykfrie miljøer er kostnadseffektive. De koster ingenting. Tvert i mot, både arbeidsgivere og samfunnet sparer penger på å innføre røykfrie miljøer. Det er røykingen som er kostbar.


              

                      





     




       


Tobakk skader miljø og mennesker

For å tjene mer har tobakksindustrien flyttet det meste av tobakksdyrkingen til fattige land.

Tobakksdyrking krever store mengder gjødsel og giftige sprøytemidler. Det sprøytes opp til 16 ganger i løpet av en tre måneders sesong.

DDT blir brukt. Dette sprøytemiddelet er totalforbudt i hele den vestlige verden, og regnes i dag som en av de verste miljøgiftene mennesker har funnet opp.

Insektmidlene kan bidra til å utvikle sprøytemiddelresistente malariamygg.

I tillegg til helsefaren fra sprøytemidler, er tobakksdyrkerne utsatt for såkalt "Grønn tobakkssyke" (GTS), som fører til kvalme, slapphet, svimmelhet, indre kramper, og ustabilt blodtrykk og hjerterytme. GTS skyldes at nikotinen absorberes gjennom huden fra våte tobakksblader.

I de fattige landene  brukes barnearbeidere.  Barna er særlig sårbare for sprøytemidler og nikotin.


Avskoging – i mange u-land blir trær hogd ned og brukt som brensel for tørking og behandling av tobakksbladene.

Tobakksplantasjer tar opp arealer hvor man kunne ha dyrket nok mat til 10-20 millioner mennesker.


Tobakksrøyk inneholder rundt 4.000 kjemiske stoffer, inkludert kreftfremkallende, irriterende og giftige stoffer. Røyking er den viktigste årsak til dårlig inneklima i den vestlige verden.

Sigarettsneiper antas å utgjøre cirka 40 prosent av søppelet i gatene i Storbritannia.

(Kilde: www.gronnhverdag.no)



Viktig bok     -  fra forfatteren Tone Bergli Joner



Tone Bergli Joner har arbeidet mye med å formidle kunnskap om tobakksbruk og hvordan tobakksindustrien gjennom alle år har løyet og benektet fakta om risker de kjente svært godt.


Tobakksindustrien har brukt store ressurser for å latterliggjøre og forfølge dem som forteller sannheten, og de har bestukket skuespillere, opinionsdannere og forskere, for å selge mer og for å røyklegge fakta.


Sammen med sin mann Per Erik Joner ga hun i 2002 ut boken ”Det store bedraget”. Den handler om tobakksindustriens bedrag mot alle, mot røykere, mot samfunnet, vitenskapen, massemedia, mot alle.

Nå har hun kommet med en oppfølging ”Århundrets bedrag”  fra Kolofon forlag.


Boken innledes med en introduksjon for den som ikke har lest hennes første bok. Her gis viktig bakgrunnsinformasjon, hvordan en ansatt i et advokatbyrå, Merrell Williams, fikk i oppdrag å gjennomgå og klassifisere et stort antall dokumenter  fra et av de største tobakksfirmaene i USA (B&W). Han kopierte 4000 sider, som viste hvordan tobakksindustrien i alle år hadde løyet om helserisiko og avhengighet.  


B&W hadde ansatt en lege som forskningssjef, Jeffrey Wigand. Han hadde innvendinger mot selskapets manipulasjon av produktene for å skape større avhengighet. Da fikk han sparken. Wigands avhopp var viktig i kampen mot tobakksindustrien. Hans historie skildres i filmen ”The Insider”, som ble nominert til 7 Oscar.


Tone Bergli Joner forteller så hvordan hennes første bok ble møtt og hvordan hun måtte kjempe for å nå ut i media.

Risikoen ved både aktiv og passiv røyking beskrives utførlig, og her er boken full av fakta om bl.a. KOLS, lungekreft og andre kreftformer, hjerte- og karsykdommer, allergi, astma, fosterskader, diabetes, beinskjørhet, alt behandles med referanser til kildene.


Passiv røyking er nå et etablert begrep. Joner viser også til ny kunnskap om ”tredjehåndsrøyking”  (Third Hand Smoking) som viser at selv lenge etter røykingen kan vi skades av det konsentrerte giftbelegget røyken avsetter på hud, hår, klær, møbler, tepper m.m. Dette gjelder direkte kontakt og avdustinger til luften. Små barn er særlig sårbare.



Joner viser hvordan tobakksindustrien lenge har kjent risikoen ved røyking men utad har skjult dette og benektet at nikotin var avhengighetsskapende.


Samtidig eksperimenterte de med forskjellige tilsetningsstoffer for å forsterke nikotinets effekt.


Sterkere avhengighet gir flere kunder, altså ”produktutvikler” man for å øke nikotinvirkningen. 




Dette gjelder ikke minst snus, der man ved å øke pH-verdien får et raskere nikotinopptak i kroppen.


Det er lagt store ressurser i å få flere røykere og snusere i stadig yngre aldre. De som begynner å bruke tobakk som barn har større vansker med å slutte. Snus behandles i et helt kapittel i boken.


Mer informasjon med smakebiter fra boken:  www.tonejoner.com 


Arne Stråby  /VISIR



Tone Bergli Joner

Tone Bergli Joner har en mangesidig bakgrunn, bl.a. psykologi, pedagogikk, motedesign, marionett-teater. Hun har laget flere TV-serier, og har skrevet ca. 60 bøker om bl.a. musikk, formgiving, hobby-virksomheter, barnesikkerhet, søvnuro hos småbarn. Hun var den første som fikk Barnesikkerhetsprisen i Norge.


Tone  Bergli Joner har et bredt og intenst humanistisk  samfunnsengasjement. Hennes mange velskrevne artikler og debattinnlegg har hatt stor betydning bl.a. i kampen for Røykeloven.


Hennes far og bror var storrøykere. De døde begge i en alder av 57 år.

Tone Bergli Joner har sammen med sin mann Per Erik Joner, som er biokjemiker, tidligere utgitt boken "Det store bedraget"  - Alt tobakksindustrien ikke vil at du skal vite. Boken fikk glimrende kritikker i blant annet Legeforeningens Tidsskrift.

Tone Bergli Joner er tildelt Tobakksfriprisen 2011 for sitt arbeid.       Se mer




  


Viktig bok


DET STORE BEDRAGET

Alt tobakksindustrien ikke vil at du skal vite


av Tone Bergli Joner og Per Erik Joner


Boken fikk svært god omtale:

"Drivende godt skrevet"

"Spennende som krim"

"Rystende"

"En vekker for oss alle"

"Utrolige avsløringer av

  tobakksindustriens 

  grenseløse kynisme"


Her kan du lese og laste ned boken

http://www.robertlundsminnefond.no/DetStoreBedraget01.pdf                    





Dugnad mot barnerøyking



Tobakksindustrien vet at hvis de får barn til å «prøve røyk» før de er 18 år blir nesten 90 prosent av dem trofaste kunder, heter det i kronikken.


«Å se film-idoler røyke påvirker barna langt mer enn man har vært klar over.»


Foreldre, enten de er røykere eller ikke, vil nødig at barna deres skal begynne å røyke, men hva kan de gjøre?

TONE BERGLI JONER

Se mer


Se også under Aktuelt











Det ser ut til at snusprodusenten Swedish Match har lykkes i å rundlure norske ungdommer til å tro at snus er trendy.

Ikke kutt røyken med snus

Snus er kreftframkallende og mer vanedannende enn sigaretter.

KRONIKK:  Tone Bergli Joner   Forfatter av boka «Århundrets bedrag»                                  (Dagbladet)


EU har forbudt snus fordi det er kreftframkallende, men Sverige ble gitt et unntak. Fordi Norge ikke er medlem av EU kunne den svenske snusfabrikanten Swedish Match fra 2003 etablere seg i Norge med egen fabrikk og 20 ansatte. Det ser ut til at de på denne tiden har lykkes i å rundlure norske ungdommer til å tro at snus er trendy.


I 2004 syntes 94 prosent av de unge i Norge at snus var usexy. Nå snuser snart 400 000 i Norge, rundt 55 000 av dem er jenter og kvinner.


Det er et mysterium at forskningsleder Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) anbefaler snus som røykekuttmiddel i en rekke artikler og intervjuer. SIRUS er et statlig organ og motarbeider med dette, så vidt jeg kan forstå, både WHO, EU, og fem nordiske helsedirektører. De har alle advart mot bruk av snus.


Lund går så langt at han beskylder organisasjonen Tobakksfritt, hvor blant annet Legeforeningen, Kreftforeningen og Norges Astma- og Allergiforbund er medlemmer, for å misinformere helsemyndighetene. Tobakksfritt hevder at det ikke er vitenskapelige data for å anbefale snus som røykekuttmetode.


Lund fikk nylig betenkelig støtte i avisdebatten fra Lars Erik Ramström. Han kaller seg forskningssjef for det lille enmannsforetaket Institutet för tobakksstudier i Stockholm. Overlege Gunilla Bolinder ved Karolinska institutet kan fortelle at Ramström skjuler sitt samarbeid med Swedish Match. Hun har sendt meg en kopi av en fortrolig e-post som ble sendt fra Swedish Match til Ramström. Her får han gode råd og forslag til å skrive en pressemelding, der han skulle hevde at snus motvirker røykedebut og er det mest effektive hjelpemiddelet for røykere som vil slutte å røyke.


SIRUS' siste undersøkelse viser at det er flere som slutter å røyke ved hjelp av snus enn med nikotintyggegummi eller plaster. Den ikke sier noe om hvor lenge røykerne har sluttet. Men leser man nøye kommer det fram at over 60 prosent av dem som kutter røyken med snus, fortsetter med snusen. Det er nærliggende å tro at de er blitt avhengige av snus.


Dette skyldes sannsynligvis at snusen inneholder så mye nikotin. Det er nemlig nikotinen som skaper avhengigheten og gjør det vanskelig å slutte med tobakksprodukter. Det er viktig å merke seg at bare ti prosent av dem som slutter med røyk med tyggegummi og plaster, fortsetter med disse hjelpemidlene.


Det er forståelig at voksne røykere som vil spare nærmiljøet for passiv røyk fristes til å gå over til snus. Men det er bekymringsfullt at man tror det er den beste metoden for å slutte. Den beste metoden er selvfølgelig å slutte uten å gå over til snus.


I USA har man fulgt opp rundt 15 000 personer som sluttet å røyke. Prosentandelen av dem som lykkes å kutte røyken er større enn i Sverige. Bruken av snus var meget liten og påvirket ikke graden av suksess.


I det svenske programmet «Kalla Fakta» på svensk TV4 i oktober 2009, sa forskere at Swedish Match har tilsatt porsjonsmerkene Kronan, General, Ettan og Grovsnus mer av stoffet «E-500», natriumkarbonat. Dette økte mengden fritt nikotin til 80 prosent av det totale nikotininnholdet. Jo mer fritt nikotin, jo raskere og kraftigere blir avhengigheten. Abstinensen blir hardere. Det gjennomsnittlige forbruket hos svenske snusere er nå omtrent 13 timer per dag.


Den amerikanske professoren Greg Conolly var med i programmet. Han er spesialist på hvordan selskapene designer tobakksprodukter. Han fortalte at i USA må de offentliggjøre hvor mye fritt nikotin det er i snusen. I merkene til de voksne er det mer fritt nikotin enn til de yngre.


Swedish Match vil ikke oppgi mengden fritt nikotin i sin snus. Når får vi dette avslørende programmet på norsk TV?


Den norske forskeren Kai Håkon Carlsen ved UiO hevdet nylig at med en dose snus får du i deg ti ganger så mye nikotin som ved å røyke en sigarett. En svensk undersøkelse fra 2010 blant 17-åringer, viste at de som snuste hadde en fire ganger så høy risiko for nikotinavhengighet enn de som bare røykte. Hvis de både snuste og røykte var den fem ganger så høy.


Det er urovekkende at 50 prosent av de unge, norske snusbrukere aldri hadde røykt, og at den største økningen i snusbruk skjedde blant unge.


Når du først er blitt nikotinavhengig, er veien kort til sigaretter. Dette åpner for blandingsforbruk av både snus og røyk. En finsk studie viste at snusere oftere prøvde å røyke enn snusfrie. Dette kan forklare at vi i 2009 fikk to prosent flere unge røykere i Norge enn året før.


Karl Erik Lund påstår at røykere som går over til snus reduserer sin sykdomsrisiko med 90 prosent. Dette sier professor Tore Sanner er feil. Sigaretter har 60 kreftframkallende stoffer. Snus har riktignok bare 30, men det er mer enn nok.


De nordiske helsedirektørene viser til en rekke internasjonale rapporter som viser at snus øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen og i spiserøret (disse kreftformene har høy dødelighet). 


Risikoen øker også for tidlig fødsel, redusert fødselsvekt og svangerskapsforgiftning. Dessuten gir snus høyere risiko for dødelighet blant dem som får hjerteinfarkt eller slag.


http://www.dagbladet.no/2010/11/23/kultur/debatt/kronikk/snus/tobakk/14412503/



Snuspropaganda fra SIRUS?  les mer




Tobakksindustriens uredelige metoder

Kilde:  Professor Asbørn Kjønstads presentasjon  - se mer  under Tobakksfriprisen 


Vinneren av  Tobakksfriprisen (2011) -Tone Bergli Joner har ført en utrettelig kamp for å avdekke tobakksindustriens mange uredelige metoder, og for å gjøre dette forståelig for det norske folk.
 

Hun har utgitt to viktige bøker og skrevet en rekke artikler om tobakk. Den første tobakksboken skrev hun sammen med mannen biokjemiker Per Erik Joner. Den heter "Det store bedraget" og har  undertittelen "Alt tobakksindustrien ikke vil at du skal vite". Boka kom ut i 2002, med forfatternes viktigste teser:



  1. 1.I flere tiår har tobakksindustrien løyet om de enorme helseskadene som knytter seg til tobakken.

  2. 2.Tobakksindustrien har også løyet om den sterke nikotinavhengigheten som knytter seg til tobakken.

  3. 3.Tobakksindustrien har fortiet og underslått egne forskningsresultater og kunnskaper om skadevirkningene.

  4. 4.Tobakksindustrien har ved utspekulerte reklametriks lokket barn og ungdom til å bli røykere.

  5. 5.Tobakksindustrien har betalt forskere, politikere og journalister for å bagatellisere kunnskap om helseskadene og nikotinavhengigheten.

  6. 6.Tobakksindustrien har bestukket filmprodusenter og skuespillere for å gi de unge "forbilder" som røyker på film.

  7. 7.Tobakksindustrien har genmanipulert tobakksplanter for å øke nikotininnholdet og avhengigheten.

  8. 8.Tobakksindustrien har latterliggjort tobakksmotstandere og helseopplysning.

  9. 9.Tobakksindustrien har i stor stil smuglet sigaretter for å presse ned tobakksavgiftene.

  10. 10.Tobakksindustrien har bevisst satset på markeder i fattige land hvor det har vært få restriksjoner mot tobakk.

 

Påstandene i denne boka grundig dokumentert, den er meget godt skrevet, og boka inneholder svært viktig informasjon. Den burde ha fått stor utbredelse, og det var som utgangspunkt betydelig interesse for den i massemediene. Journalister sa imidlertid at informasjonssjef Jan Robert Kvam i Tidemanns Tobakksfabrikk hadde uttalt at boka ikke inneholdt noe nytt. Det var jo tilsynelatende et kraftig argument for at massemediene ikke skulle skrive om boka. Men reelt sett var det meget avslørende at tobakksindustrien hadde visst om helseskadene og nikotinavhengigheten i tiår etter tiår, og at den dertil hadde fortiet og bagatellisert dette overfor forbrukerne og statsmyndighetene.

 

Men tobakksindustrien greide altså å ”punkere” omtalen av bokas innhold og en samfunnsdebatt i massemediene, ved hjelp av en gammel metode. Fabrikkeier Johan H. Andresen i Tidemans gjorde det samme da de alarmerende rapportene fra den amerikanske og norske helsedirektøren kom i 1964. Også ved flere senere begivenheter har tobakkskongens budskap vært: ”Intet nytt”. Tone og Pelle Joner, som skulle ha høstet stor heder for denne boka, ble i stedet sittende igjen med en etterbyrde.

 

Det er beundringverdig at de ikke lot seg lamme av dette, men fortsatte kampen mot tobakken. Særlig viktig er det at Tone i 2010 utga en ny bok "Århundrets bedrag". På forsiden gjengis fem uttalelser fra tobakksindustrien, her to av dem:


- ”Barna var våre mål ... det var dette som var bedriftens politikk".


- ”Vi røyker ikke skitten, vi bare selger den ... til de unge, de fattige".

 


To temaer fremheves  der hvor Tone Joner  har ytet store bidrag den siste tiden:


- Det gjelder helsefarene som knytter seg til "Tredjehånds røyk". Førstehånds røyk den røyken som røykeren selv får seg (aktiv røyking). Andrehånds røyk er den røyken som de som oppholder seg i nærheten av røykeren, får i seg (passiv røyking). Tredjehånds røyk er den røyken som blir sittende igjen i klær, møbler og andre ting som engang har vært nærheten av røykerne. Mange har klaget over røyken i gardinene, men det tok tid før denne intuitive folkelige motstand mot røykingen fikk gjennomslag.


- Det andre temaet som kan framheves, er snus. Her har vi den spesielle situasjonen i Norge at en forsker ved SIRUS, som i sin ungdom nedla et meget stort og viktig arbeid i Statens tobakkskaderåd, nå går inn for snus som røykeavvennings-metode. Det ser ut som om Karl Erik Lund har "meldt overgang" eller "konvertert". Tone Joner  har i flere viktige artikler og i sin siste bok tatt et kraftfullt oppgjør mot dette.

 

Tone Bergli Joner er tildelt Tobakksfriprisen (for 2011) for viktig samfunnsengasjement, folkeopplysning og som forkjemper for barn og ungdom.





"Århundrets bedrag"

                Vi anbefaler denne  boken   -    for alle

  

- Angår oss alle
  1. -Lettlest  og engasjerende

  2. -Gir viktig innsikt og oversikt på en lett og god måte.

- Bør inngå i skolen og utdanning på alle nivåer,

- Aktuell i de fleste fag

- Viktig for politikere og etater


Boken viser hvordan vi alle lures

og barn blir avhengige av nikotin  -  både røyking og snus

Passiv røyking og tredjehåndsrøyk

Hva gjør vi? -  hva virker?


Anbefal boken for andre  -  Kjøp den til dine barn, familie, venner og dine politikere.



Se omtale   og i Magasinet




Til toppen

 ( Ø.B.Mobråten)